Til hovedinnhold

Beskrivelse av modeller for godt samarbeid mellom psykisk helsearbeid i kommunen og spesialisthelsetjenesten og i forhold til fastleger

Beskrivelse av modeller for godt samarbeid mellom psykisk helsearbeid i kommunen og spesialisthelsetjenesten og i forhold til fastleger

Publisert 19. oktober 2015

Vi ga først en beskrivelse av tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og vansker, og satte på denne måten rammene for hvilket samarbeid som skulle beskrives gjennom ulike modeller.

Deretter beskrev vi hva som lå i IS-24 og bakgrunnen for disse spørsmålene, før vi forklarte hvilke analyser som skulle gjøres om samarbeid fra IS-24 data, og viste hvordan vi trakk utvalget. Deretter beskrev vi hvordan vi hadde tenkt å gjennomføre intervjuene, valg av respondenter, intervjuguider, analysemetoder med mer. Vi beskrev deretter hvordan rapporten som skulle leveres skulle bygges opp, der en litteraturgjennomgang utgjør starten på rapporten som er levert. I tillegg beskrev vi hvordan kvalitetssikring skulle sikres i dette prosjektet, samt innhenting av nødvendige godkjennelser.

Vi har studert hvordan fastlege‐kommune‐spesialisthelsetjenester samarbeider om mennesker med psykiske lidelser i ulike geografiske områder. Vi finner at problemstillinger knyttet til samarbeidet stort sett er de samme alle steder, men at svarene på disse problemstillingene er ulike fordi områdene er ulike. Dette skaper stor variasjon og mangfold i hvordan samarbeidet etableres og driftes. Samarbeidsmodeller om mennesker med psykiske lidelser må utvikles lokalt, i tråd med samarbeidspartenes kompetanse, erfaring, personlige egenskaper og det eksisterende tjenestetilbudet. Likeverd mellom samarbeidsparter, løpende dialog, fleksibilitet, et inkludert brukerperspektiv og gode rammer for fastlegens deltakelse – ser ut til å være de viktigste stikkordene for godt samarbeid.

Mye kan løses med bedre samhandling mellom kommune‐fastlege‐spesialist, men det er grenser for hva som kan oppnås. Mangel på årsverk og tilgjengelige boligressurser i kommunene gir begrensninger i tjenesteutviklingen og i driften. Bedre samhandling vil ikke dekke disse behovene.

Seniorforsker