Kraftig vekst i behandlingsvirksomheten utenfor sykehusene
Døgnavdelingene utenfor de psykiatriske sykehusene behandler langt flere pasienter i dag enn for ni år siden (8 083 ble utskrevet i 1998 mot 19 026 i 2007), og varigheten av oppholdene her har gått kraftig ned. Samtidig er det et faktum at denne delen av det psykiske helsevernet har fått tilført mindre ressurser enn det den nasjonale Opptrappingsplanen forutsatte. I dag foregår døgnbehandling utenfor sykehusene i all hovedsak ved Distriktspsykiatriske Sentre (DPS). Utbyggingen av sentrene har langt på vei blitt finansiert ved at de tradisjonelle psykiatriske sykehjemmene er blitt avviklet. Nedbyggingen av sykehjemmene har gått raskere enn forutsatt, og dette har frigjort midler for utbygging av DPS-ene. Den økte behandlingsaktiviteten utenfor sykehusene innebærer at døgntilbudet er blitt desentralisert, trass i en begrenset økning i personellinnsatsen. Desentralisering er et viktig mål for den tiårige Opptrappingsplanen (1998-2008). Gjennom det siste tiåret har det også vært en kraftig økning og desentralisering av den polikliniske virksomheten i det psykiske helsevernet.

Stor vekst i antall behandlede pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge, men antallet døgnplasser har ikke økt som planlagt
Nær 49 500 barn og unge mottok behandling i det psykiske helsevernet i 2007. Det er nesten 29 000 flere enn i 1998. Økningen er likevel ikke stor nok til at Opptrappingsplanens mål på dette feltet vil bli nådd med dagens veksttakt. 4,5 prosent av alle barn og unge mottak behandling i det psykiske helsevernet i fjor. Målet i Opptrappingsplanen var at denne andelen skulle økes fra to til fem prosent innen utgangen av 2008. For å nå dette målet må årets veksttakt bli om lag 11 prosent mot om lag fem prosent fra 2006 til 2007. I følge Opptrappingsplanen skulle det psykiske helsevernet etablere 400 døgnplasser for barn og unge innen utgangen av 2008, om lag 100 flere enn i 1998. Nettotilveksten har imidlertid vært vesentlig lavere enn målet tilsier. Ved utgangen av 2007 var det etablert totalt 334 plasser, 41 flere plasser enn i 1998, men 66 færre plasser enn det som var målet.

Ressursveksten har ikke redusert omfanget av tvangsinnleggelser
Til tross for en kraftig ressursvekst til det psykiske helsevernet i virkeperioden til Opp¬trappingsplanen, har ikke omfanget av tvangsinnleggelser blitt redusert. 
Etter endringen av lov om psykisk helsevern i 2001, har antallet tvangsinnleggelser per 10 000 voksne innbyggere vært relativt stabilt. Antall pasienter som til enhver tid er underlagt tvungent psykisk helsevern, har gått ned i samme periode (Pedersen og Bjerkan, 2008). Dette tyder på at oppholdstidene for pasienter som blir tvangsinnlagt har gått ned. Tall fra andre land indikerer at Norge ligger i høyt i bruk av tvangsinnleggelser. Kapasitetsøkning ser ikke ut til å være nok i seg selv for å redusere dette, trass i antakelser om at økt ressursbruk ville bidra til lavere terskel for behandling for alvorlig syke og dermed redusere behovet for tvangsbruk. Det kan derfor se ut til at det er behov for mer spesifikke satsinger hvis man ønsker å redusere bruken av tvang ved innleggelse.

Til innholdet i sektorrapporten for det psykisk helsevernet 2007