PUSAM har som formål å øke påliteligheten forbundet med godstransport på jernbane. Prosjektet vil utvikle metodikk og verktøy som kan synliggjøre kvalitetsbrister i jernbanetransporten, og tallfeste effektene i tid og kroner. PUSAM skal utvikle et beslutningsstøttesystem som skal bidra til å bedre forholdene for jernbanetransport i Norge. Systemet skal støtte rangering av forbedringstiltak, prioritering av kostnadseffektive investeringer i infrastruktur og vedlikehold, samt planlegging og styring av trafikken. Det å måle effekten av gjennomførte forbedringstiltak vil også inngå i arbeidet for å sikre kontinuerlig læring og forbedring. Jernbaneverket, som eier jernbaneinfrastrukturen i Norge, er ansvarlig for prosjektet. I tillegg deltar CargoNet, NSB, Flytoget, SINTEF, Transportøkonomisk Institutt og NTNU i arbeidet som strekker seg fram til avslutningen av 2012. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd og de deltagende organisasjonene.
Mål
God kvalitet på togtrafikken er en forutsetning for å kunne oppnå målsetninger om mer godstransport på bane. Den produserte kvaliteten har også innvirkning på kapasitetsutnyttelse av infrastrukturen, terminaler og togmateriell. Pålitelighet er en viktig kvalitetsfaktor i jernbanedrift, og uttrykkes blant annet gjennom indikatoren punktlighet. I Norge er punktligheten under den offisielle målsetningen for de viktigste godstogstrekningene. I tillegg er den ustabil. For å oppnå myndighetenes målsetting om overføring av godstrafikk fra veg til bane (NTP 2010-2019), er det behov for å bedre kvaliteten på jernbanedriften. Dette betyr å redusere forsinkelsene, som igjen vil føre til høyere punktlighet. For å kunne oppnå dette er det behov for verktøy og metoder som kan støtte forbedringsarbeidet og bidra til bedre beslutningsunderlag. Spesielt gjelder dette verktøy og metodikk som kan støtte:
synliggjøring og kvantifisering av effekter ved kvalitetsbrister i jernbanedrift, og skape et omforent bilde av kostnadene forbundet med forsinkelser.
prioritering av investeringer, forbedringstiltak og vedlikehold av infrastrukturen og prioriteringer i produksjonsplanlegging og styring av trafikken.
måling av effekt av forbedringstiltak
Hovedmålet til prosjektet er å utvikle et beslutningsstøttesystem basert på bedrifts- og samfunnsøkonomiske kostnader, for planlegging og drift av jernbaneinfrastruktur og godstogproduksjon.
Prosjektets delmål er:
Etablering av et rammeverk for estimering av kostnader knyttet til forsinkelser i godstogtrafikken. Dette inkluderer terminologiavklaring, identifisering av databehov/ -tilgang, tilrettelegging av data fra tidligere verdsettingsstudier, samt utvikling av regnemetode og prosess for bruk av beslutningsstøttesystem.
Planlegging og gjennomføring av demonstratorer.
Utvikling og implementering av beslutningsstøttesystem for planlegging og drift av jernbaneinfrastruktur og godstogproduksjon. Det er en ambisjon om å kunne integrere dette i eksisterende data og beslutningsstøttesystemer.
Spredning av resultatene fra prosjektet og etablering av en arena for erfaringsutveksling og koordinering.
Bak prosjektet står et sterkt konsortie bestående av de største og viktigste aktørene innenfor den norske jernbanesektoren, inklusive infrastruktureier (Jernbaneverket) og den største godstogoperatøren (CargoNet), de tyngste forskningsmiljøene i Norge innen jernbanedrift (SINTEF/NTNU) og samfunnsøkonomiske analyser i transport (TØI). I tillegg deltar Posten for å bringe inn samlasternes og vareeiernes perspektiv.
Resultatene fra prosjektet vil bidra til reduserte forsinkelser for godstrafikken og derigjennom økt kapasitetsutnyttelse av jernbaneinfrastruktur, terminaler og togmateriell. Brukere av prosjektets resultater er i første rekke beslutningstakere hos infrastruktureiere og godstogoperatører, men resultatene vil også ha stor nytte for andre aktører innenfor godstransport på bane, inklusive vareeiere, samlastere, terminaloperatører og myndigheter. I tillegg vil reduksjon av forsinkelser for godstogene bidra til reduserte forsinkelser og kostnader for persontrafikkoperatørene og deres passasjerer. Resultatet vil også ha en miljømessig gevinst, spesielt i form av overføring av godstrafikk fra vei til bane.
Prosjektets budsjett: 16,5 millioner NOK, hvorav 4,2 millioner finansiert av Norges Forskningsråd.
Tidperiode: 2010-2012
Kunnskaps- og teknologifronten
Punktlighet i jernbanedrift er at togtrafikken går i henhold til ruteplan. Ved siden av sikkerhet blir punktlighet trukket frem som den viktigste kvalitetsfaktoren i jernbanedrift (Fahlén og Jonsson, 2005; NEA, 2003; Seco og Goncalves, 2007). At punktlighet er en svært viktig kvalitetsfaktor blir også slått fast gjennom kundetilfredsundersøkelser og gjennom hvordan jernbanen kommuniserer med sine interessenter (Gelders et al., 2008). Togselskaper og infrastruktureiere understreker viktigheten av god punktlighet gjennom visjoner og målsetninger. Det samme gjelder vareeiere, terminaloperatører og samlastere.
I dag blir punktlighet beregnet som andelen av tog som ankommer endestasjonen i henhold til ruteplan, innenfor en gitt tidsgrense. En typisk verdi for denne tidsgrensen er 5 minutter i Europa (Nyström, 2005). I tillegg registreres årsaker til forsinkelser gjennom kodesystemer. Det er flere utfordringer knyttet til denne målemetoden (Hansen, 2001; Veiseth og Bititci, 2006; Martland,1992; NEA, 2003; Lundin, Elmquist og Hammarlund, 2005; Nyström, 2005). Blant annet er indikatoren for aggregert til å måle effekter av spesifikke forbedringstiltak som settes inn. I tillegg fanger den ikke opp mindre forsinkelser eller forsinkelser underveis på strekningene. Underveisforsinkelser er spesielt viktig i jernbanedrift grunnet de sterke avhengighetene som finnes i produksjonsplanen og infrastrukturen. Dette fører også til at nivået på forsinkelser i godstrafikken er av avgjørende betydning for god kvalitet på persontrafikken på bane. Det er derfor flere peker på behovet for å utvikle måten man måler kvalitet i jernbanedrift (for eksempel Cole og Cooper, 2005; Veiseth, 2009; Olsson et al., 2008). Dette gjelder også innenfor andre transportsektorer (Hansen et al., 2000).
Gjennom SMARTRANS-prosjektet "Performance Measurement in railway operations" (PEMRO) ble det utviklet verktøy og metoder for å støtte kvalitetsforbedring i jernbanedrift. Dette er verktøy som i stor grad benytter driftsdata, og det ble derfor også generert kunnskap om hvilke data og datasystemer som finnes, og muligheter og begrensninger når det gjelder bruk av disse. Prosjektet identifiserte også et potensial, og et ønske blant aktørene, for å benytte samfunnsøkonomiske kostnader til oppfølging og forbedring av kvalitet i jernbanedrift. Dette blant annet for å kunne sammenligne kostnader av forsinkelser med investeringskostnader, for eksempel i kost/nytte-analyser og for å kunne estimere effekten av kvalitetsbrister i jernbanesystemet. Innenfor godstrafikken er dette i dag spesielt utfordrende da det ikke skilles mellom typer av gods som transporteres i beregningsmetodene som eksisterer. Bruk av samfunnsøkonomiske analyser er i dag etablert praksis i tidligfasen i store investeringer, men er i liten grad benyttet i drifts- og oppfølgingsfasen. Økonomisk verdsetting av transporttidens pålitelighet er et forskningsfelt i utvikling nasjonalt og internasjonalt, og det er ikke etablert noen bred konsensus når det gjelder metode ( omtalt bl.a. av Fosgerau et al., 2008).
Gjennom SMARTRANS-prosjektet GUNVOR skal man komme frem til oppdaterte enhetskostnader for tid og pålitelighet i godstrafikken. Det kan imidlertid være behov for å gjøre utdypende studier for jernbanetransport. Videre er det utfordrende å benytte resultatene direkte i oppfølgings- og forbedringsarbeidet i jernbanen. Blant annet må man vite hvilke tidselement man skal multiplisere enhetskostnadene med, og fenomenet med følgeforsinkelser og varierende underveisforsinkelser i jernbanen gjør at dette blir komplisert. I dag har man ingen metode for å gjøre dette. I tillegg er informasjon om type gods som transporteres i de ulike containerne/tog vanskelig tilgjengelig.
