Til hovedinnhold

Lette støtfangere hindrer dyre bulker

Lette støtfangere hindrer dyre bulker

Forskningsleder

Støtfangere som har sine røtter i en norskutviklet aluminiumlegering, lages i dag på tre kontinenter.

STÅR FOR EN STØYT: Glimt fra produksjonen av støtfangere ved daværende Raufoss Ammunisjonsfabrikker i starten av 1970-årene. På denne tida innledet fabrikken sin produksjon av høyfaste sikkerhetsstøtfangere i aluminium for Volvo. Foto: Hydro Automotive Structrures

Alt i 1966 begynte Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) å serieprodusere støtfangere i aluminium til Volvo. I 1972 krevde amerikanske myndigheter at støtfangere skal tåle en kollisjon med en fart på åtte miles i timen (nær 13 km/t) – uten at karosseriet blir skadd. Dette fikk Volvo til å be RA om et tilbud på en såkalt sikkerhetsstøtfanger.

Som resultat av et mangeårig forskningssamarbeid mellom ÅSV (Årdal og Sunndal Verk),Raufoss-miljøet, SI (nå SINTEF i Oslo) og NTH, satt RA allerede med en egnet aluminiumlegering. Bedriften hadde også den designkompetansen som skulle til.

Volvo ble ledestjerne

Med dette som fundament, innledet RA en storstilt produksjon av høyfaste sikkerhetsstøtfangere. Først for Volvo, og etter hvert for flere av verdens ledende bilprodusenter.

Jon Gulowsen, professor i samfunnsfag, skriver i SINTEFs jubileumsbok fra 2000: "Like viktig som de rent teknologiske framskrittene, var det kanskje at prosjektet fungerte som drivkraft innenfor lettmetallforskningen i Norge."

Støtfangerfabrikken i Raufoss industripark eies og drives i dag av Benteler Aluminium Systems Norway AS og inngår i konsernet Benteler Automotive. I 2013 produserte fabrikken på Raufoss 5,2 millioner støtfangere og hadde omlag 500 ansatte.

Avleggere i tre verdensdeler

Med utspring i dette anlegget, ekspanderte Raufoss-miljøet fra 1980-tallet og fremover. Avleggere kom til i Michigan, USA, i Louviers, Frankrike og i Souzhou, Kina.

– Støtfangerne fra de fire fabrikkene er resultatet av en kontinuerlig utviklingsprosess som startet med "Volvo-legeringen" tidlig på 1970-tallet. Siden har vi samarbeidet nært med SINTEF og NTNU om materialutvikling og produksjonsteknologi, og sist men ikke minst om videreutvikling av produktenes funksjon basert på krasj-simuleringer, sier Svein Terje Strandlie, sjef for fabrikken på Raufoss.

Lettmetallforskning
– en norsk paradegrein

  • Pioneren Nils Ryum (1936 - 2014), professor ved NTH fra 1970, etablerte lettmetaller som satsingsområde i undervisning og forskning ved NTNU/SINTEF.

  • Fra 1972 til 2011 utdannet NTNU over 120 dr.-kandidater på feltet (inklusive silisium, men hovedtyngden er utdannet på lettmetaller).

  • NTNU/SINTEF regnes i dag som et av verdens ledende miljøer innen lettmetallforskning.