De fleste er nok enig i at et godt grunnlag er svært viktig for å ende opp med et "superior" sluttprodukt. Ingen klarer å produsere laks i sjø uten tilgang til smolt, og helst en god smolt. Dermed er det på tide at noe av fokuset på problemløsning på sjøsiden flyttes til forløperen slik at man også her kan generere ny kunnskap.
Det satses i økende grad på en større og mer robust settefisk for å bedre sjøprestasjonen og utnytte konsesjonene bedre. I denne satsningen er det rom for at settefisknæringen tar steget opp som en fullverdig del av en helintegrert produksjonskjede, men hvordan kan settefisknæringen posisjonere seg for å ta den plassen den fortjener?
Det er flere angrepsvinkler, men viktige områder er velferd, kvalitet og renommé. Førstnevnte handler eksempelvis om stressreduserende tiltak og kan bedres gjennom ny teknologi og bedre produksjonsmetoder som igjen gir mindre håndtering og mer skånsom behandling av fisken.
Kvalitet handler om å produsere en settefisk som er robust nok til å utgjøre en forskjell når den settes i sjø. Næringen må oppdrette en vinnertype som ikke lar seg affisere av parasitter og andre farer. En selvfølge her er å holde fisken frisk ved å ha full kontroll på oppdrettsbetingelsene, dette er tross alt en av fordelene man har i produksjonen på land. Man kan kontrollere innsatsfaktorene i detalj, alt handler om hvordan man legger opp produksjonen, investeringsvilje og hvilke hensyn man tar når anleggene bygges.
Renommé bygges gjennom å vise at man gjør tiltak for å redusere belastningen på miljøet rundt seg, eksempelvis ved økt gjenbruk av ressurser. Her er mange settefiskanlegg godt i gang med oppsamling av avløpsslam for økt gjenbruk av blant annet fosfor. Dette er positivt, men det gjenstår fortsatt mye arbeid for å håndtere og bruke slammet på en konstruktiv måte.
For å nå neste nivå er det en forutsetning at det mobiliseres til samarbeid mellom oppdrettere, leverandører, forskning og forvaltning. Det må satses målrettet på settefisk fra virkemiddelapparatet slik at forskningsmiljøene blir dratt inn som en naturlig partner i utviklingsprosjektene. Oppdrettsnæringen er ikke perfekt, men gjennom hardt og målrettet arbeid kommer de hele tiden nærmere de gode løsningene.
Det er dette tusenvis av mennesker i Norge jobber mot hver dag, de står på for å gjøre produksjonen av fisk enda bedre. Oppdrett er en del av Norges framtid og næringen må ta ansvar for at alle sider av den fungerer på best mulig måte. Dette er bakgrunnen for konferansen TEKSET som arrangeres i Trondheim 2. og 3. februar 2016. Her sentreres diskusjonen rundt hvordan settefisknæringen kan være en driver for produksjon av en robust fisk, og i tillegg bedre næringens renommé gjennom økt råvaregjenbruk – fordi settefisk utgjør en forskjell, selv om den ikke nødvendigvis er løsningen på alt ondt.
(Kommentaren sto på trykk i fiskeribladet fiskaren 6. januar)
