Til hovedinnhold

Skjebnefellesskapet

Skjebnefellesskapet

Administrerende direktør
Publisert 1. juni 2016

Rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" beskriver et potensial for verdiskapning i norsk fiskeri- og havbruksnæring på 550 milliarder kroner. Denne seksdoblingen fra 2010 har blitt regjeringens og næringens felles ambisjon for utvikling.

I april publiserte OECD en lignende rapport for alle havnæringene i globalt perspektiv: Foruten vindkraft er fiskeri, havbruk og foredling sektorene med høyest forventet årlig vekst frem mot 2030.

SINTEF var sentrale i utviklingen av 2050-rapporten, og mange har spurt oss om vi fortsatt tror på dette og hva som egentlig skal til for å realisere målene. La oss slå det tydelig fast: Vi tror fortsatt på at 2050-målene kan realiseres, og vi tror de er konservative. Men for å oppnå denne produksjonsveksten må vi forstå at sjømatnæringene er i et skjebnefellesskap: Bak lakselusa venter et fôrproblem. Over tid må det løses gjennom produksjon av mer fôr fra havet, og fiskerinæringa blir mer sentrale for vekst i laks. Marin ingrediensindustri kan ikke vokse uten at råstoffbasen øker. Og kanskje viktigst: Næringa trenger gode teknologileverandører i alle segmenter for å ha kraft til å flytte seg fremover raskt nok.

Teknologileverandørene er viktige for alle havnæringer. For eksempel må transportkapasitet for produktene våre økes. Vi mener at sjøtransport av fisk blir viktig på sikt. Kompetanse og kapasitet til å utvikle løsninger finnes også i stor grad utenfor sjømatsektoren. Og det er nettop dette som er et av poengene til OECD: Havnæringene er alle i samme båt, og de må utvikles sammen - ikke separat. Verdiene fra havet kan bli vesentlig større hvis forvaltning av naturressursene sees i sammenheng med næringsutvikling. Men viktigst av alt - det må skje på en ytterst bærekraftig måte.

Dette er formidable oppgaver, og vi trenger et kart. Et sjøkart for utvikling av næringa er nødvendig for å navigere inn i framtida. Politikere og beslutningstakere skiftes stadig ut, men kartet må ligge fast. Det trengs vilje og evne til å tenke langt. og sette utviklingen i system. Næringsrettet forskning må følge grunnforskning slik at vi har løsninger klare når næringa trenger dem. Utvikling og forskning tar tid, derfor må vi satse riktig i dag for å kunne møte morgendagens utfordringer.

SINTEF er i gang med dette arbeidet, men vi kan ikke gjøre det alene. Derfor er jeg glad for at regjeringen er vertskap for en havkonferanse i dag hvor de inviterer næringsliv, myndigheter og forskere for å diskutere hvordan verdiskapingspotensialet kan realiseres. Jeg ser frem til å dele innsikt, visjoner og ambisjoner og bidra til å bygge en sterk, norsk havklynge.

 

comments powered by Disqus