Til hovedinnhold

Selvkjørende sjømatnæring

Selvkjørende sjømatnæring

Forskningssjef
Publisert 3. oktober 2016

Har du falt i staver over en innholdsfortegnelse noen gang? En innholdsfortegnelse i en OECD-rapport til og med? Det har jeg gjort.

Og joda, jeg føler meg egentlig ganske frisk og rask hvis du skulle lure. Du tror kanskje at du kan se for deg hvordan vi driver fiske og havbruk i 2040 og 2050 sånn uten videre? Det tror du sikkert, men da tror jeg du bommer. Som jeg gjør når jeg ser ut over Trondheimsfjorden fra Sintef SeaLab og prøver å filosofere over framtidens sjømatnæ- ring. For jeg er ganske sikker på at du gjør som jeg – tenker på båter med litt mer fancy design og noen løsninger på trål og not som ikke har sett dagens lys ennå. Mange av båtene går nok på strøm eller på andre miljøvennlige drivstoff. Bioetanol fra tare kanskje. Og havbruksnæringen driver langt til havs og i lukkede anlegg ved kysten slik vi ser anleggene avbildet i utallige søknader om utviklingstillatelser. Men jeg innser at vi tar feil, og det er her innholdsfortegnelsen i OECD-rapporten kommer inn i bildet.

Rapporten lister nemlig opp 40 teknologitrender som vil prege utviklingen i framtiden. Mange av dem har potensial til totalt å endre må- ten vi lever på og driver vår virksomhet på. For hør bare hva noen av dem dreier seg om. The Internet of Things, eller kanskje burde det hete The Internet of everything, er en av teknologitrendene som kommer for fullt. Alle objekter og ting vil være koblet til internettets nettverk av nettverk. Det gir muligheter som vi ikke ser i dag for å koble sensorer og andre datafangere sammen for miljø- overvåking, rapportering og kanskje autonome operasjoner. Kobler vi disse tjenestene sammen med analyser av store datamengder - Big Data analyse, får vi verktøy som vi til nå ikke har sett.

For fiskeri og havbruk er utvikling av kunstig intelligens spennende – og skremmende. At maskiner og systemer skal kunne etterligne intelligent atferd gir store muligheter for enda mer rasjonelle og effektive systemer innen sjømatnæringen, samtidig som det er helt umulig å se de fulle konsekvensene. En nærliggende konsekvens av kunstig intelligens er at en stor mengde jobber forsvinner. Kjedelige og helseskadelige jobber ja vel, men faren er vel at det ikke stopper der?

Nanomaterialer har vi hørt om, men vi tenker som regel på utvikling av nye materialer for å forbedre eller lage nye ting. Men så viser det seg at en av de mest lovende anvendelsene for nanomaterialer er i medisin. Her har vi kanskje en anvendelse som virkelig kan gjøre en forskjell innen fiskehelse?

Additive manufacturing, hva er det sier du? Hvis jeg sier 3D printing, da snakker vi samme språk? I dag er kanskje det meste vi ser kuriositeter og det er utfordringer som må overvinnes hvis 3D printing skal kunne tas i bruk i industriell skala. Men er det ikke en spennende tanke at merdene en gang kan bli produsert ved hjelp av 3D printing? Men hvem vet om vi har merder i 2050?

Det er så mange flere enn de få eksemplene på teknologier som jeg har nevnt her som kommer til prege oss og sjømatnæringen i framtiden. Autonome farkoster, mikrosatelitter, avanserte energilagringssystemer, syntetisk biologi, neuroteknologi, funksjonelle materialer. Listen er lang. Noe er rett rundt hjørnet – annet vil det ta lang tid før vi ser konsekvensene av. Poenget mitt er at vi neppe har fantasi til å se for oss hvordan hverken samfunnet vårt eller sjømatnæringen vil se ut om 30 år. Men en ting er jeg ganske sikker på. Det blir ikke bare biler som blir selvkjørende i framtiden. Det blir sjømatnæringen også!

(Innlegget stod først på trykk i Fiskeribladet Fiskaren 03.10.2016)

comments powered by Disqus