Til hovedinnhold

Ønsker for 2015

Ønsker for 2015

Forskningssjef
Publisert 13. januar 2015

Selv om julenissen for lengst har avsluttet sin sesong, er det nå høysesong for ønsker og spådommer for det nye året.

Det er mange gode ønsker man kan ha for den norske fiskeri- og havbruksnæringen i 2015, for det mangler ikke på utfordringer og behov for å gjøre ting bedre. Selv om eksporten satt nye rekorder i 2014 og store deler av næringen tjener meget godt med penger.

En sak som står høyt opp på min ønskeliste for 2015 er at klimasaken også "slår gjennom" i vår næring. Joda, det gjøres arbeid som reduserer klimautslipp, men det er også klart at den samlede norske fiskeri- og havbruksnæringen har betydelige klimautslipp. På konferansen Klimamarin som ble holdt i juni i fjor ble det lagt fram et overslag som viste at norsk sjømatproduksjon og eksport forårsaker utslipp av opp mot 8,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer ca 16 % av utslippene av klimagasser fra fastlands-Norge. Et ikke ubetydelig bidrag til klimautslippene det. Her har næringen gode muligheter til å score gode poeng ved å gå foran og ta gode initiativ til reduksjon av utslippene, i tillegg til å ta et nødvendig samfunnsansvar som vil være positivt i seg selv.

Jeg ønsker alt godt for den samlede verdiskapingen i fiskerinæringen. Diskusjonen etter at Tveterås-utvalget la fram sin rapport har vært langt mindre heftig enn det jeg ventet, og jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen. Men i SINTEF var vi så heldige at vi fikk anledning til å gi innspill til hvordan innovasjonsgraden kan økes i sjømatindustrien gjennom en rapport til Nærings- og Fiskeridepartementet og utvalget. Et av tiltakene vi foreslo var at det burde etableres lavterskel næringsklynger med støtte fra det offentlige for å øke det vi kaller den samlede kunnskapsbasen i den delen av sjømatindustrien som baserer seg på villfanget fisk, med formål å utvikle høyt betalende produkter av det fantastiske råstoffet vi har. La oss for eksempel få opp en klynge i Lofoten/Vesterålen som har til formål å øke verdiskapingen av skreien! Dette er egentlig en lissepasning til gode krefter som SALT og andre som sitter tett på næringen. I desember 2015 ønsker jeg meg at vi har 2-3 slike klynger langs kysten!

Det er vel lov å ha flere kjepphester på en ønskeliste? Da vil jeg ønske at den kommende sjømatmeldingen kommer med et skikkelig løft for å ta ut potensialet i de marine næringene i Norge. Det står klarere og klare for meg at vi ikke kommer til å klare en omsetning i de marine næringene i Norge på 250 milliarder i 2030 med den farten vi holder nå. Det må faktisk et kraftig løft til for å ta lakseproduksjonen videre fra de 1,3 mill tonn som ble høstet i fjor til 3 mill tonn i 2030. Det må legges mer penger på bordet for å få fram nye ikke-medikamentelle metoder som virkelig kan monne i kampen mot lusa. Og de ufødte næringene må gjødsles på en mer ambisiøs måte enn i dag. Midler til gründere og midler for forskning må til! Her har taredyrking et så stort potensial til å bli et nødvendig råstoff til laksefôr og et råstoff til biobrensel som kan redusere klimautslipp at vi absolutt bør ha en næring oppe og å gå om fem år. Klarer vi å løfte lakseproduksjonen og nye næringer så løfter vi også leverandørindustrien, vi bør ha lært fra oljenæringen og den maritime næringen hvor viktig den er.

På ønskelista mi står det mange flere ønsker, men de får jeg skrive om en annen gang. Et godt marint 2015 ønskes til dere alle!

(Innlegget har også stått på trykk i Fiskeribladet)

comments powered by Disqus