Til hovedinnhold

Marine mikroalger

Marine mikroalger

Publisert 28. januar 2015

Tiden er inne for å utnytte flere biomarine ressurser, og bygge næringer som kan gi verdiskaping i mange år fremover.

En av motorene i utnyttelse av havet er fiskeoppdrett, med produksjon av laks i en særstilling. Dyrking av marine mikroalger er foreløpig en nokså liten aktivitet her i landet, men det jobbes med å utvikle storskala produksjon. Et nylig avsluttet utredningsprosjekt slo fast at prisen per kilo mikroalgeråvare kan komme ned på et akseptabelt nivå i nær fremtid, dersom vi løser noen utfordringer i forbindelse med dyrkingen. En viktig pådriver for utviklingen av storskalaproduksjon har vært fokuset på å fremstille biodrivstoff av mikroalger. Et stort amerikansk forskningsprogram som gikk over to tiår fra 1978-96 resulterte i ny kunnskap om fettrike mikroalger, molekylære metoder og dyrkingsteknologi. En av konklusjonene var at kostnadene ved å produsere råstoffet påvirkes mest av biologiske faktorer, og i dag rettes mye av fokuset mot å forbedre det biologiske potensialet i utvalgte mikroalger. I kjølvannet av dette programmet begynte teknologiutviklingen å skyte fart, og produksjonsvolumet har økt fra ca 1000 tonn tørrvekt i 1999 til 9000 tonn i 2004. Dette er fremdeles små tall sammenlignet med annen intensiv biomasseproduksjon, men det sier noe om at det er en rask økning i produksjonsomfanget.

Hva kan vi bruke mikroalger til? Svaret er at det er en fleksibel råvare som i en viss grad kan tilpasses underveis i produksjonen. «Hovedingrediensene» i råstoffet er proteiner, karbohydrater og fett, eller man kan utvinne enkeltkomponenter som omega 3-fettsyrer, beta-glukaner, pigmenter, vitaminer eller antioksidanter. I dag går mye av mikroalgeråstoffet som produseres til helsekost eller kosmetikkproduksjon, der kiloprisen er høy. Samtidig jobbes det med å forbedre det biologiske potensialet for å øke produktiviteten og utbyttet. Bruk av mikroalger og bakterier for å produsere råstoff til fiskefôr er også tema for forskningssamarbeid mellom Sintef og NTNU, og når storskaladyrking er på plass vil mikroalgeråstoffet bli en rimeligere ingrediens. En viktig faktor for å styre økonomien i riktig retning er å ta i bruk bioraffineringsmetoder der man utvinner høyverdi-komponenter i råstoffet først (f.eks omega-3 fettsyrer og pigmenter til fôr), og til slutt bruker restråstoffet til f.eks. energiproduksjon..

Bioøkonomi og utnyttelse av biomarine ressurser er nøkkelord i europeisk forskning for tiden, og utviklingen av mikroalgeproduksjon passer godt inn her. Vårt fortrinn her hjemme er at vi har rikelig med sjøvann og areal til å etablere produksjon, og vi har kompetanse både på teknologiutvikling og innenfor biologi til å være med å utvikle denne næringen. Vi mangler imidlertid rikelig med sollys jevnt fordelt over hele året, og tendensen har derfor vært at forsknings- og utviklingsarbeidet foregår ett sted mens selve produksjonen etableres i områder med lave arbeidskostnader og mye sollys for å styrke økonomien. Forskning og næringsliv her hjemme bør derfor ikke være bekymret for å bli med på utviklingsløpet, for der har vi mye å bidra med!

(Dette innlegget ble først publisert i fiskeribladet fiskaren)

comments powered by Disqus