Til hovedinnhold

Varmeisolering og tetting av yttervegger mot terreng

Varmeisolering og tetting av yttervegger mot terreng

Publisert 11. november 2015

SINTEF Byggforsk anbefaler at minst halvparten av isolasjonen plasseres på utsiden av yttervegger mot terreng. Veggene blir da varmere og tørrere, og det blir ikke nødvendig å montere dampsperre på innsiden av veggen i tørre rom. Vi anbefaler også å plassere grunnmursplata utenpå utvendig isolasjon.

Betongvegg mot terreng isolert med minst 50 % av isolasjonen på utsiden. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Byggforskseriens anvisning om isolering av yttervegger mot terreng viser flere veggkonstruksjoner, med alternative og bedre løsninger for isolering, tetting og innvendig kledning.

Byggforskserien 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting

Les mer om Byggforskserien

Grunnmursplata utenpå isolasjonen

Grunnmursplater (damptette, tynne knasteplater av plast) har tradisjonelt vært montert direkte mot betong- eller murvegg. Nå anbefaler vi at eventuell plastplate monteres på utsiden av utvendig isolasjon. Det betyr ikke at tradisjonell plassering av grunnmursplata vil føre til skader, men plassering på utsiden av isolasjonen gir enda høyere sikkerhet mot fuktskader i konstruksjonen ved å muliggjøre raskere uttørking av betongen.

Raskere uttørking med utvendig, dampåpen isolasjon

Betongvegger tørker raskere og får lavere fuktinnhold hvis man bruker dampåpen varmeisolasjon montert direkte på utsiden av veggen. Da kan betongfukten tørke både utover og innover. Best uttørking oppnår man ved å plassere all isolasjon på utsiden av veggen. Uttørking utover forutsetter at det ikke monteres noen damptett plastplate mellom betongveggen og den utvendige isolasjonen. Spesielt ved rehabilitering av fuktige, eldre yttervegger med fuktoppsug fra grunnen bør man isolere veggene på utsiden med dampåpen isolasjon. Vanndampen som diffunderer fra betongen og utover gjennom isolasjonen, vil kondensere ved den kalde siden av isolasjonen og ledes bort av de drenerende materialene.

Dampåpne isolasjonsmaterialer som steinull eller spesialkvaliteter av ekspandert polystyren (EPS) med lav vanndampmotstandsfaktor µ < 10 bør brukes ved behov for raskere uttørking av veggen.
Er det ikke behov for raskere uttørking, kan man bruke tettere kvaliteter av EPS, ekstrudert polystyren (XPS) eller skumglass.

Tilbakefyllingsmasser av løs lettklinker eller skumglassgranulat er isolerende, drenerende og dampåpne. For både løs lettklinker og skumglassgranulat kan man regne med varmekonduktivitet på 0,12 W/(mK).

Drenerende isolasjon kan være materialer med en drenerende, åpen struktur eller med åpne kanaler på utvendig side. Hvis man ikke bruker drenerende tilbakefyllingsmasser, bør isolasjonen minst ha drenskapasitet tilsvarende 200 mm drenerende steinmasser, som tilsvarer 1,2 l/min per meter bredde (0,1 mm/s). Tilbakefylte masser bør ikke være telefarlige.

Figuren viser eksempel på betongvegg mot terreng isolert med minst 50 % av isolasjonen på utsiden. Eksemplet viser 100 mm isolasjon utvendig og innvendig. Isolert del av veggen over terreng kan beskyttes med fuktbestandig plate, mens under terreng kan man montere drenerende isolasjon med fiberduk. Dersom kjellergulvet er dypere enn én meter under terrengoverflate, må man etablere støttepunkter mot betongveggen. Det fins forskallings- og isolasjonssystemer som isoleres på denne måten.

Figuren viser eksempel på betongvegg under terreng isolert bare på utsiden. Bruker man kledning på veggen innvendig, kan luftrommet bak kledningen tilleggsisoleres. Dampåpen isolasjon under terreng gir raskere uttørking og lavere fuktinnhold i betongveggen. Løsningen forutsetter et utkraget bjelkelag. Bjelkelaget tåler en utkraging tilsvarende halve bjelkelagshøyden utenfor den bærende veggen uten spesielle tiltak for én- og toetasjes småhus av tre.

Les mer i Byggforskserien - byggenæringens kvalitetsnorm

Byggforskserien 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting

Byggforskserien gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) anbefaler bruk av Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaken, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling.

Les mer om Byggforskserien

Bestill abonnement

comments powered by Disqus