Til hovedinnhold

Unngå skader på boligtak – tekk om i tide og velg riktig løsning

Unngå skader på boligtak – tekk om i tide og velg riktig løsning

Publisert 29. september 2016

Mange av boligbygningene våre ble bygd i 1960- og 1970-årene. Alderen på takene tilsier at vi nå er inne i en periode hvor disse må fornyes.

Bildet viser asfaltbelegg med tegn på sig og aldring. Foto: SINTEF Byggforsk

28-35 % av alle bygningsskader som SINTEF Byggforsk har registrert de siste 50 årene involverer tak. Mange av disse gjelder fuktskader over lang tid som skyldes at man ikke tidsnok har gjort grundige vurderinger av behov for fornying.

Ved vurdering av gamle tak, bør man ikke bare kontrollere selve taktekningen, men også takrenner, nedløp, varmeisolasjon av taket, lufting, ev. takvinduer, arker, takopplett, brannskiller i rekkehus osv. Det er viktig at takene blir vurdert av eksperter før fornying, slik at eventuelle svakheter ved oppbygging av takkonstruksjonen ikke bli oversett.

Tekning direkte på taktro

Takfolier eller asfalt takbelegg ligger direkte på taktro. Slike tak er enkle å vurdere siden aldring eller nedbrytning blir synlig etter hvert (se bildet). Normal forventet levetid for takfolier og asfalt takbelegg er ca. 25 år, noe avhengig av kvalitet, bruksmåte og vedlikehold. Har taket hatt utettheter må man sjekke underliggende konstruksjoner, siden det kan ha oppstått følgeskader. Utettheter i taket finner man som oftest ved revner, gjennomføringer, skjøter, parapeter og renner. Spesiell oppmerksomhet på disse områdene er derfor viktig.

Ønsker man å beholde samme type belegg, er det enkelt å legge nytt oppå det gamle. Er det ekstra store ujevnheter i det gamle underlaget, kan dette tas vekk. Blærer og valker i det gamle belegget kan skjæres ned. Vurder samtidig om fallforholdene bør forbedres og om nye sluk bør monteres. SINTEF Byggforsk anbefaler et fall på minimum 1:40 på flatene og minimum 1:60 i rennene.

Oppkanter på tilstøtende vegger, høye parapeter eller gjennomføringer må avsluttes på en måte som hindrer lekkasjer. Oppbretten på taktekningen må være minst 150 mm høy, og enten limt, sveiset eller klemt med klemlekt. Gode detaljer og beslagsløsninger er viktig for å få tette overganger til brystninger og gjennomføringer, og øker takets levetid.

Skal man legge asfaltshingel, kan dette som regel gjøres uten å ta vekk det gamle underlaget. Men her må man følge produsentenes anvisninger for omtekking nøye, for å unngå lekkasjeproblemer.

Asfalt takbelegg og asfaltshingel på taktro kan være godt egnet som undertak for montering av sløyfer og lekter, og for ny tekning av metall eller stein. Den gamle tekningen fungerer da som et undertak, og på samme måte som et nytt undertak må denne være tett og ha lang nok levetid. Nye sløyfer, lekter og tekning innebærer en tilleggslast, og bærekonstruksjonene må derfor kontrolleres før man går i gang med monteringen.

Båndtekning men falsede tynnplater på taktro benyttes som taktekning på kalde skrå tak. Skader på denne typen tak kan være korrosjon eller vannlekkasjer gjennom utette falser. Over tid kan det bli store skader på undertak eller bærende konstruksjoner.

Falsene på båndtekkingen tåler ikke stå med konstant vanntrykk, og derfor anbefaler vi aldri mindre enn 10 ° fall på denne typen tak. Takene må utføres med et underlagsbelegg for å få tilfredsstillende sikkerhet mot lekkasjer og sikre bortleding av eventuelt kondensvann. Oppå taktroa er asfalt takbelegg godt egnet som underlagsbelegg. Båndtekking må bare utføres av personer med dokumentert fagkompetanse.

Opplektet tekning

Tekningen kan være metallplater eller takstein, og de ligger på sløyfer og lekter på et undertak. Det tradisjonelle undertaket er underpanel med asfalt undertaksbelegg. Det er ofte undertaket som svikter først, men man ser ikke tilstanden bare ved å inspisere tekningen fra oversiden. Fra oversiden ser man gjerne kun frostskader eller brekkasjeskader. Det underliggende asfaltbelegget kan være utett, eller sløyfer og lekter kan være råtne. Eventuelle lekkasjer må lokaliseres og utbedres. Selv om det er tekningen som trenger fornying først, er det naturlig å fornye undertaket når tekningen fornyes. Det er nå vanlig å bruke høyere sløyfer enn tidligere; 23-25 mm, mot tidligere 11-13 mm. Dette gir bedre lufting mellom undertak og tekning

Valget av undertak kan være vanskelig. Det har kommet mange undertaksprodukter på markedet de senere årene, og ved omtekking er det noen ganger naturlig å gå over til annen type tekning.

Blant annet må man ta hensyn til den nye tekningen. Tekning som er arbeidskrevende å montere og demontere, og som har lang teknisk levetid, krever ideelt sett undertak med tilsvarende levetid. Skifertak er en slik tekning. Den kan også slippe mye regnvann gjennom og ned på undertaket. Det er derfor all grunn til å kombinere skifertak med best mulig undertak, med trykkimpregnerte sløyfer og lekter.

Taksteinstak kan være ganske tette, men man må alltid forutsette at det kommer en del regnvann inn. Man kan bruke alle undertakstypene som er på markedet. Alle gjennomføringer for ventilasjon og skorsteiner samt takvinkler, må utføres nøyaktig. Trykkimpregnerte sløyfer og lekter kan være et fornuftig valg ved åpen steintekning, eksempelvis enkeltkrum teglstein.

I noen tilfeller kan det være mulig å bruke gammel takstein på nytt, etter at undertaket med sløyfer og lekter er fornyet. Gamle asbestsementplater kan man ikke fornye. Disse må demonteres etter egne regler pga. asbestinnholdet, og man må velge annen tekning.

Kilder og referanser

SINTEF Byggforsk skadearkiv

Byggforskserien, gruppe 544. – Taktekking

Byggforskserien, gruppe 525. – Utstyr for tak

comments powered by Disqus