Til hovedinnhold

Unngå byggskader på fasader med puss på isolasjon

Unngå byggskader på fasader med puss på isolasjon

Publisert 21. november 2016

Både ved oppføring av nybygg og ved oppgradering av eksisterende bygninger er det aktuelt å bruke fasadesystemer med puss på isolasjon. En av de store fordelene med slike løsninger er at man ved å montere et utenpåliggende, kontinuerlig isolasjonslag på fasadene, eliminerer de fleste alvorlige kuldebroene. Utfordringen er at løsningene krever stor nøyaktighet i utførelsen.

Mangelfull utførelse av puss i hjørne/kant mot vindusåpning. Gal utførelse av endeavslutning på sålbenkbeslag. Her vil vann trenge ned i veggen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fasadesystemer med puss på isolasjon kom for alvor inn på det norske markedet på 1980-tallet. Siden den gang har ulike systemer vært tatt i bruk, med vekslende hell. Vi begynner derfor å få lang erfaring med slike løsninger i vårt klima.

Oppbyggingen av puss på isolasjon er vist i fig. 1. Hovedkomponentene er:

  • Varmeisolasjon som er festet med plugger og/eller klebemørtel til bakveggen
  • Armert grovpuss (ofte 8–10 mm tykt)
  • Sluttpuss


Fig. 1. Prinsipiell oppbygging av puss på isolasjon. Ill.: Byggforskserien

Løsninger med puss på isolasjon er i prinsippet bygget opp med et armert pusslag (armert grovpuss og sluttpuss), gjerne lagt på i flere sjikt, på et underlag av isolasjon som igjen er forankret til en bakvegg. Puss på isolasjon ble opprinnelig utviklet for å etterisolere mur og betongfasader. Det er fortsatt denne typen underlag (betong og mur) puss på isolasjon er best egnet for.

På bindingsverksvegger har det vært en del skader, med råte i bindingsverket. Etter hvert har det blitt utviklet bedre systemer, men fortsatt bør man ta visse forholdsregler. Systemet anbefales kun brukt på fasader som utsettes for små eller moderate slagregnmengder. I praksis innebærer dette at puss på isolasjon brukt på bindingsverksvegger fortrinnsvis bør brukes i innlandsstrøk, og i deler av norsk kystklima (f.eks. typisk kystklima ved Oslofjorden, ytre del av Telemark, indre fjordstrøk på Vestlandet).

I tillegg må det brukes fuktbestandige/fuktbeskyttende vindsperreplater på bindingsverksveggen, og isolasjon som er diffusjonsåpen og med drenerende egenskaper. Alle disse spesielle forutsetningene viser at puss på isolasjon på bindingsverksvegger kan være en sårbar løsning som bare bør brukes etter nøye vurdering.

Skadeerfaringer

Når det oppstår skader i forbindelse med puss på isolasjon, er de oftest relatert til fukt, og årsaken er nesten alltid mangelfull eller gal utførelse. Typiske skader oppstår gjerne i forbindelse med avslutninger av puss mot tilstøtende bygningsdeler, mot vinduer, dører og andre veggåpninger, mot gjennomføringer, kanter og hjørner, og mot terreng.

I tillegg er mangelfull utførelse av selve pusslaget en vanlig skadeårsak; for tynt pussjikt, feilplassering av armeringsnettet, for store variasjoner i pusstykkelse, og pussing under ugunstige værforhold. Resultatet av slike feil er enten direkte vannlekkasjer inn i de bakenforliggende konstruksjonene, eller en akselerert skadeutvikling i pussjiktet.


Fig. 2. Prinsippløsning som viser hvordan sålbenkbeslag bør avsluttes med innpusset oppkant. Ill.: Byggforskserien

Konklusjon

Velg produkter og løsninger med dokumenterte egenskaper (f.eks. SINTEF Teknisk Godkjenning eller tilsvarende) fra anerkjente leverandører og produsenter. Disse har egne anvisninger med gode beskrivelser og oppdaterte detaljløsninger, som er en del av den dokumenterte systemløsningen.

Sørg for at alle detaljløsninger er ferdig prosjektert på forhånd. Puss på isolasjonsløsninger er utførelsesømfintlige løsninger, som ikke gir rom for å løse vanskelige detaljer på byggeplassen. Under utførelsen må viktige punkter kontrolleres og dokumenteres.

Referanser

Byggforskserien 542.303 Fasadesystemer med puss på isolasjon


Få forskningsnyheter, fagartikler og informasjon om aktuelle publikasjoner og kurs.
Meld deg på SINTEF Byggforsks nyhetsbrev

...

comments powered by Disqus