Til hovedinnhold

Forny rørene på riktig tidspunkt

Forny rørene på riktig tidspunkt

Forskningsleder
Publisert 15. september 2017

Dårlig tilstand på VA-anlegg oppdages som regel først når drikkevannet blir dårlig eller man får tilbakeslag av avløpsvann fra avløpsnettet. Med smartere planlegging og fornyelse av anleggene kan man spare både penger og miljøet.

Gamle, rustne rør
Vedlikeholdsetterslepet på ledningsnettet for vann og avløp i Norge er estimert til hele 210 milliarder kroner . Det er derfor viktig at riktige løsninger benyttes ved fornyelse.
Stikkord: VA-anlegg

Les om SINTEFs ekspertise innen vann

Reparasjoner og fornyelse i VA-systemet har økonomiske, sosiale og miljømessige ringvirkninger. Vedlikeholdsetterslepet på ledningsnettet for vann og avløp i Norge er estimert til hele 210 milliarder kroner. Det er derfor viktig at riktige løsninger benyttes ved fornyelse. Men planlegging av hvilke ledninger man skal fornye til enhver tid er ingen enkel og presis prosedyre.

SINTEF har siden begynnelsen av 2000-tallet deltatt i en rekke store EU-prosjekter og utviklet støtteverktøy for kommuner som skal planlegge fornyelse av ledninger. Slik planlegging går under faguttrykket 'Asset management', og blir stadig mer utbredt i norske kommuner.

Asset management innebærer at man ser helhetlig på VA-systemene for å finne optimale tidspunkt for investeringer med hensyn til kostnad, risiko og ytelse. Hensikten er å optimalisere levetiden til ledningene samtidig som man forbedrer ytelsen og servicen til systemet.

Svaret ligger i tilgjengelige data

Heldigvis har de fleste norske kommuner nok informasjon om drikkevanns- og avløpsnettene til å lage fornyelsesplaner. De har ledningsdatabaser med informasjon om ledningene (konstruksjonsår, materiale, diameter) som kan brukes til å lage både enkle og mer detaljerte fornyelsesplaner. I enkelte tilfeller er også informasjon fra kamerainspeksjon av avløpsrør eller brudd i drikkevannsledninger også tilgjengelig.

SINTEF har utviklet modeller og verktøy for å vurdere tilstandsutvikling og forringelse av ledningsnettene. Noen av verktøyene fokuserer på nødvendig fornyelse og investering i lengre tidsperspektiv, opp mot 50 år, mens andre fokuserer på hvilke ledninger man skal skifte ut de neste ett til tre årene. Langtidsverktøyet er det mest anvendte verktøyet i norske kommuner, og resultatet benyttes ofte i kommunenes hovedplaner.

Har man mer utdypende informasjon, for eksempel fra kamerainspeksjon (CCTV) i avløpsledninger, eller loggføringer over brudd i vannledninger, kan man utarbeide en saneringsplan som kan brukes av kommunene til å planlegge fornyelse av enkeltledninger fra år til år. Denne informasjon kan også benyttes for å evaluere risiko.

Mer enn 20 norske kommuner satser på langtidsplanlegging

Flere norske kommuner har de siste 15 årene anvendt disse verktøyene. Resultatene av analysene er et solid underlag for kommuner og andre aktører til å underbygge rehabiliteringsbehov og hovedplaner innen vann og avløp.

Resultatene kan også benyttes for å verifisere eksisterende planer. Noen studier viser at flere norske kommuner kan og skal ligge under anbefalt nasjonal takt for fornyelse av ledningene. Samtidig viser en nylig studie at en norsk kommune muligens underestimerer fornyelsesbehovet sitt med opptil 50 %. Slike store variasjoner i tallene understreker viktigheten av og behovet for å utføre mer utdypende lokale analyser. Ved å bruke gjennomsnittlig estimert levetid for ledninger og nasjonale tall for fornyelsestakt kan man ende opp med å fornye rør som fortsatt kan fungere i flere tiår.

comments powered by Disqus