Til hovedinnhold

De fleste vannskader skyldes fortsatt rørlekkasjer

De fleste vannskader skyldes fortsatt rørlekkasjer

Forskningsleder
Publisert 24. oktober 2016

Storparten av alle rapporterte vannskader skyldes tradisjonelle rørlekkasjer fra vann og avløpsrør. Bare rundt 20 prosent skyldes vanninntrengning utenfra og inn i bygningen, altså klimatiske årsaker. Alt tyder på at vi fokuserer for lite på de tradisjonelle skadene.

Fig 1. Antall vannskader og tilhørende kostnader for rør og flomskader i perioden 1974-2015. Kilde: FNO kvartalsrapporter

1974 var året da forsikringsselskapene i Norge for første gang satte vannskader i bygninger på dagsorden. Den gang kostet lekkasjene 75 millioner kroner, se fig. 1. Omregnet til 2015-tall, tilsvarer dette 437 millioner kroner. I 2015 var utbetalingene steget til ca. 3,6 mrd. kroner. Vi har altså hatt en formidabel kostnadsvekst på vannskader sammenlignet med prisstigningen.

Regnet i antall skader er ikke økningen like dramatisk, men det har likevel vært en dobling av skadetallene de siste 25 årene. I 2015 ble det registrert 75 724 vannskader. Regner vi med lekkasjer i våtrom som ikke dekkes av forsikringen, ender vi på ca. 100 000 skader. Utviklingen er bekymringsfull.

Hva er en vannskade

Ordet vannskade blir brukt i stadig flere sammenhenger der vann på avveier forårsaker en skade. De tradisjonelle vannlekkasjene fra rør og installasjoner i boliger blir kalt vannskader eller vannlekkasjer. Rørinstallasjoner er normalt montert av rørleggere med fagutdannelse. De siste årene har vært preget av flere perioder med ekstremt mye nedbør som har forårsaket vanninntrenging i hus og kjellere (overvann og tilbakeslagsskader). Disse skadene blir i media også presentert som vannskader.

Det tredje tilfellet der vannskade oppstår som konsekvens av en utilsiktet hendelse, er ved naturskader. Naturskader er ekstraordinære hendelser som skred, storm, flom, jordskjelv etc. Flere av disse hendelsene kan også medføre at hus blir påført store vannskader.

Fram til 2008 skilte ikke vannskadestatistikken på tradisjonelle rørlekkasjer fra boligens rørsystem og vanninntrengning av overvann inn i hus. Etter 2008 har databasen VASK fra Finans Norge gitt oss mulighet for å analysere skadetallene i detalj. Det som da fremkommer er at ca. 80 % av alle rapporterte vannskader skyldes tradisjonelle rørlekkasjer fra vann og avløpsrør. De resterende 20 % skyldes stopp i avløpet og vanninntrengning utenfra og inn i bygningen, altså klimatiske årsaker. Naturskader registreres i en egen databasen (NASK) på samme måte som vannskader registreres i VASK.

Fig. 2 og 3 viser antall skader og tilhørende kostnader for: 1. Rørlekkasjer, 2. Inntrengning av vann (flomskader) og 3. Naturskader. Tallene for rørlekkasjer og inntrengning av vann er hentet fra VASK, mens tallene for naturskader er hentet fra NASK.

Med rørlekkasjer menes lekkasjer fra bygningers vann og avløpssystem, altså tradisjonelle skader på rørsystemene, oftest pga. feilmontering, frost, utgått levetid etc. Med inntrengning av vann menes flomvann som trenger inn i bygninger gjennom avløpet eller over/gjennom grunnmur. Naturskadene er kun tatt med for å for å belyse størrelsesomfanget. Naturskader får generelt mye mer oppmerksomhet enn rørlekkasjer, uten at det gjenspeiles i kostnadene.

Som vist i fig. 2 har antall rørskader vært relativt konstant siden 2008. Det er kun frostskadene vinteren 2010 som skiller seg ut. Kostnadene for rørskader vist i fig. 3 har derimot økt med 500 millioner kroner siden 2008. Skader pga. inntrengning av vann har også vist en økende trend de siste årene. Mer nedbør, underdimensjonert overvannshåndtering og tett drenering rund boligene er blant årsakene. Naturskadene har også kommet tettere de siste årene. I fig. 2 og 3 ser vi f.eks. tydelig resultatet av stormen Dagmars herjinger i 2011.

Tiltak for å redusere skadene

Gjennom prosjektet Klima 2050 utarbeides tiltak som skal redusere samfunnsmessig risiko pga. økt nedbør, flomvann og klimaendringer. Forhåpentlig vil denne satsningen medføre færre skader som skyldes vanninntrengning, og at konsekvensene av naturskader minimeres.

Når det gjelder tradisjonelle rørlekkasjer, den skadeårsaken som rammer flest, er det ingen pågående forskning eller samfunnsmessige tiltak for å redusere skadetallene. Dette er sterkt beklagelig, fordi rørlekkasjene fortsatt er det klart største skadeområdet, målt i både antall og kostnader. Selv om utviklingen i antall skader har vært stabil de siste årene er det ingen grunn for ikke å iverksette tiltak. Gjennomsnittsalderen på rørinstallasjoner i norske boliger er stigende. Iverksetter vi ikke tiltak nå, må det forventes stadig flere lekkasjer i årene som kommer.

Trolig er det enklere å redusere kostnadene for rørlekkasjer sammenlignet med både flom og naturskader. Blant de tiltakene SINTEF Byggforsk foreslår er:

  • Forskning for bedre dimensjoneringsmetoder
  • Kartlegging av installasjoners levetid for å kunne gi om nødvendig råd om utskifting
  • Økt kompetanse, spesielt i leverandør og salgsleddet
  • Klare og tydelige byggeregler, forståelige for både prosjekterende og utførende. 

Vannskadestatistikk

Finans Norge har databaser som viser utviklingen av vannskader (VASK) og naturskader (NASK). Fra 2008 har forsikringsselskapene via Vannskadedatabasen VASK kartlagt hvor skadene oppstår og hva som er årsakene. De største forsikringsselskapene i Norge har fra 1. januar 2008 levert data til VASK. Til sammen dekker disse selskapene ca. 85% av det norske markedet. For å få et korrekt bilde av skadeomfanget, oppdateres skadeopplysningene to år bakover i tid. Bare skader som er tilstrekkelig godt kodet er inkludert.

Tallmaterialet vektes opp slik at antall skader og de anslåtte erstatningene som presenteres i tabellene i VASK, harmonerer med det som presenteres i Finans Norges kvartalspublikasjon "Skadestatistikk for landbasert forsikring". I krysstabellene presenteres beregnede verdier som viser et korrekt bilde av alle vannskader oppstått i bygninger i hele Norge.

På samme måte som vannskader registreres i VASK, registreres naturskader i NASK. Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer. Gjennom denne ordningen er forsikringstakerne sikret erstatning ved naturskade som følge av skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.


Fig. 2. Antall vannskader i perioden 2008-2015. Kilde: VASK, NASK


Fig. 3. Kostnader for vannskader i perioden 2008-2015. Kilde: VASK, NASK

-

 

comments powered by Disqus