Til hovedinnhold

Beslag i overgang mellom flate tak og høyere vegger

Beslag i overgang mellom flate tak og høyere vegger

Publisert 23. september 2015

I overgangen mellom flate tak og oppstikkende vegger er det nødvendig med beslagsløsninger. Det viktigste er at beslaget skal gi mekanisk beskyttelse av takbelegget der det er synlig og utsatt for skader i overgangen mot veggen.

Eksempel på beslag i overgangen mellom tak og isolert betongvegg med teglforblending. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Det er to hovedgrupper takbelegg som er egnet for flate tak; asfalt takbelegg og folier, og begge kan lett skades av for eksempel skarpe gjenstander hvis takbelegget ikke beskyttes. Beslaget gjør det lettere å få til riktig overgang mellom takbelegg og veggflate, hvor takbelegget skal avsluttes slik at vann fra veggen ikke kan trenge ned i takkonstruksjonen. Tilpassede og riktig utførte beslag gir dessuten er estetisk godt inntrykk av løsningen.

Overgang mot vegger med utlektet kledning

I alle vegger med utlektet kledning må man forutsette at regnvann kan trenge helt inn til vindsperresjiktet. Da må overgangen mot taket utformes slik at vann fra vindsperresjiktet ikke trenger ned i takkonstruksjonen. Takbelegget er vanligvis brettet opp og klebet/limt utenpå vindsperresjiktet, som ofte er en stiv bygningsplate (for eksempel GU-plate). Ved hjelp av beslaget "forlenges" takbelegget slik at beslaget avsluttes opp under vindsperresjiktet. En løsning kan være å lage en sliss i vindsperreplata og tre beslaget inn under denne. Det er en tungvint løsning. Da er det enklere og teknisk sett bedre å legge en separat, ekstra vindsperreduk utenpå den vindsperreplaten som allerede er det, og sørge for å avslutte den ned utenpå beslaget, slik det er vist i figur 1.

Figur 1: Eksempel på beslag i overgangen mellom flatt tak og isolert trevegg med utlektet kledning. Kledningen kan i prinsippet være en hvilken som helst type utlektet kledning; her er det vist med liggende trekledning. Her er det viktig å sikre at beslaget avsluttes inn under veggens vindsperre, som jo er så langt inn i veggen regnvannet i verste fall kan nå. Vindtettplaten på veggen (ofte er dette en GU-plate) er allerede på plass før taket tekkes. Som et alternativ til å tre beslaget inn via en sliss i vindtettplata, er det lagt en ekstra vindsperreduk på veggen, som avsluttes ned utenpå beslaget. På denne måten vil vann fra vindsperra aldri kunne renne ned bak beslaget. Vindsperreduken må være minst like dampåpen som vindtettplata.
Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass

Overgang mot betongvegg

Betongvegger er vanligvis kompakte vegger, uten noen form for utlektet kledning. I moderne vegger kan dette dreie seg om sandwichelementer, hvor det blir ekstra utfordringer å få til tett løsning der takbelegget og overgangsbeslaget krysser de vertikale elementfugene. I eldre vegger er det ofte massive betongvegger med innvendig isolasjon. Uansett er vi avhengige at veggflatene (og elementfugene) i seg selv er tette. Veggflatene må være uten sprekker og dyptgående riss, som kan føre til vannlekkasje inn i veggen og ned bak beslag og takbelegg. Ofte er det fristende å benytte en enkel løsning ved å avslutte beslaget i sin helhet utenpå betongvegen med en tettemasse/fugemasse både mellom beslag og betong, og i en synlig trekantfuge på toppen. Det er normalt ikke godt nok, særlig i strøk med mye slagregn. For å få en tett løsning må beslaget føres inn i et utslisset spor. Sporet må ha fall utover. Ofte utføres det som et horisontal sliss rett inn i veggen, det er feil utforming. Før beslaget monteres, fylles slissen med tettemasse. Deretter monteres beslaget, slik det er vist i figur 2.

Figur 2: Overgang mot betongvegg. Utforming og innfesting av beslag kan gjøres på flere måter. Det viktigste er innføringsfugen i selve betongveggen. Beslag avsluttet utenpå veggen med en "limfuge" av fugemasse er ofte ikke godt nok. I slagregnutsatte strøk må beslaget avsluttes inn i en sliss med fall utover. Slissen fylles med tettemasse slik at beslaget ligger og klemmer mot en myk tettemasse når det er ferdig montert. OBS: Hvis veggen over beslaget har dyptgående sprekker, bør hele veggen kles inn.
Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass

Overgang mot massiv teglsteinsvegg

Ved ombygging og rehabilitering (oppgradering) av gamle bygninger, kommer man ofte bort i massive vegger av tegl, eller hulmurer. Overgang mellom flate tak og slike vegger utføres i prinsippet slik det er vist i figur 3. Forutsetningen er også her at selve veggen er uten skader, er godt vedlikeholdt og er tett mot vannlekkasjer.

  

Figur 3: Ved arbeider på gamle bygninger møter man på massive teglvegger eller hulmurer av tegl. Veggen over beslaget må være tett. Beslaget beskytter takbelegget, som er ført opp utenpå teglveggen. Detaljen viser et eksempel på korrekt utforming og montering av slike beslag.
Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass

Overgang mot teglforblending

I nye bygninger med tegl i fasaden er det forblendingsvegg av tegl som er den vanlige løsningen. Teglforblendingen må forutsettes å slippe gjennom vann gjennom mørtelfugene. Dermed må den luftes og dreneres. Det innebærer at detaljløsningen i bunnen av slike vegger utformes slik at vannet fanges opp og dreneres ut. I slike overganger brukes beslag som et glidesjikt. I tillegg må det være et vanntett sjikt som fanger opp vannet. Under teglforblendingen er det altså en kombinasjon av et vanntett membransjikt og et glidesjikt av beslag. Løsningen er vist i figur 4.

Figur 4: Eksempel på beslag i overgangen mellom tak og isolert betongvegg med teglforblending. Overgangen mellom tak og vegg kan gjøres på ulike måter, her er teglvangen satt på en sokkel av lettklinkerblokker, slik at teglvangen avsluttes godt over takflaten. Det gir god mulighet for både å drenere og ventilere teglvangen. Beslaget ligger som glidesjikt mellom teglvange og membran.
Kilde: Beslag – figursamling for byggeplass

Beslag - figursamling for byggeplass

Figursamlingen fra SINTEF Byggforsk gir en samlet oversikt over beslagsløsninger for flate tak, skråtak og fasader. I tillegg gir boka retningslinjer for godt beslagsarbeid. Figurene følger prinsippene i Byggforskserien, og har referanse til anvisningene hvor løsningene beskrives mer utfyllende.

comments powered by Disqus