Last ned rapporten fra dialogmøtene her!

I risikokommunikasjonssammenheng arbeider man ofte med gruppediskusjoner for å klarlegge de ulike perspektiv og synspunkter som har gitt opphav til, eller som kan komme til å resultere i, åpen konflikt. Iblant anvendes terminologien ”fokusgrupper” i denne sammenheng. Gruppediskusjonene gjennomføres i to faser. Det første trinnet i gruppediskusjonene omfatter å samle et fåtall representanter for hver part eller ”interessegruppe” slik at man innen hver gruppe kunne finne ut hva som ansås å være de vesentligste risikoene, og de akseptable avgjørelsene, i forhold til LNG-fabrikken. Gruppediskusjonene kan forhåpentligvis bli gjennomført i perioden medio april til medio mai. Møtene har varighet i om lag 3 timer per gruppe. Nedenfor skisseres tentativt noen grupper som kan være aktuelle.

Gruppe 1: Naboer

Denne gruppen forsøkes etablert med utgangspunkt i de enkeltpersoner som har sendt spørsmål til Lyse Energi via deres hjemmeside og andre personer i Tanager som har markert seg i debatten om anlegget.

Gruppe 2: Ansatte i virksomheter i Risavika

Personer som arbeider i indistriområdet i Risavika vil være de som befinner seg nærmest anlegget og således være mest eksponert dersom en ulykke skulle inntreffe.

Gruppe 3: Brann og redningstjenesten

Dersom en ulykke skulle inntreffe vil brann og redningstjenesten få en stor utfordring i å bringe situasjonen under kontroll. Lyse Energi er i kontinuerlig diskusjon med brann og redningsetaten i forhold til beredskapsarbeidet. Det er viktig å få med synspunkter fra de som vil få en svært utfordrende jobb under en eventuell krisesituasjon.

Gruppe 4: Risikoanalysemiljøet i Stavanger

Det er flere personer med risikofaglig bakgrunn som har markert seg i denne saken. I første omgang er dette professor Jan Erik Vinnem. SINTEF mener det er viktig å få fram alle relevante argumenter og vil derfor invitere risikoanalysemiljøet i Stavangerregionen til å delta i en diskusjonsgruppe. Selv om Lyse har uttrykt svært liten tillit til Vinnem kjenner SINTEF han som en dyktig fagperson som vi vil lytte til. SINTEF er som sagt interessert i å få relevante argumenter og betraktninger på bordet. Så vil SINTEF i etterkant så klart vurdere innholdet i argumentene.

Arbeidet i diskusjonsgruppene planlagges ut fra følgende mal:

Fase I: Separat for hver gruppe

1. Identifisering av uønskede, mulige hendelser
2. Beskrivelse av ønskede risikoreduserende tiltak
3. Sammendrag

Stikkord for arbeidet:

• Alt som sies er offentlig. Synspunkter sammendras anonymisert i notater og rapport
• Sørger for systematisk å gå igjennom de risikoer/trusler som tas opp i diskusjonen
• Å systematisk gå igjennom og liste opp de risikoreduserende avgjørelser/tiltak som ønskes
• Å ”snu alle steiner” og å ”legge alle kortene på bordet”

Fase II: En gruppe med representanter fra de tidligere involverte gruppene.

1. Redegjørelse for resultat fra tidligere gruppediskusjoner
2. Kompletteringer, rangordninger
3. Gruppens vurderinger og sluttkommentarer

Stikkord for arbeidet:

• Det er ingen bestrebelse etter konsensus eller felles oppfattelse etter avsluttet samtale.
• Arbeidet skal gi viktig innspill til arbeidet med risikoanalysene, se nedenfor. Særlig er det den rangerte lista av trusselscenarioer og relevante risikoreduserende tiltak man vil ta tak i, i det videre arbeidet.
• Sammendrag fra gruppediskusjonene i fase I blir sendt til de respektive gruppene for kommentarer før de blir delt ut til samtlige i det påfølgende møtet. Disse sammendragene blir bakgrunnen for fase II.
• Resultatet fra diskusjonene i fase II dokumenteres også, og det lages en egen felles rapport som oppsummerer fase I og fase II.

Professor Britt-Marie Drottz Sjöberg har lang erfaring med å lede slike gruppeprosesser og vil være ansvarlig for denne aktiviteten.