Spesialisthelsetjenesten i Norden; Sykehusstruktur, styringsstruktur og lokal arbeidsorganisering som mulige forklaringer på kostnadsforskjeller mellom landene

Basert på kartlegginger i de nordiske land peker en ny rapport på noen sider ved styringsstruktur, sykehusstruktur og organisering av behandlingsforløp som kan ha betydning for forskjeller i utgifter til spesialisthelsetjenester mellom de nordiske landene. I tillegg konkluderer en statistisk analyse med at forhold på landnivå heller enn forhold på sykehusnivå har størst forklaringskraft på produktivitetsforskjeller mellom landene. Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse og Frischsenteret i Oslo og oppdragsgiver er Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS).

Hovedkonklusjon

Rapporten gir en systematisk kartlegging og oversikt over sykehusstruktur i de nordiske landene. Så langt vi kjenner til har dette ikke vært gjort tidligere.

Finland brukte i perioden 2005 til 2007 mindre ressurser til spesialisthelsetjenesten enn Sverige, Danmark og Norge. En tidligere analyse gjennomført av SINTEF og Frishsenteret fra 2009 viste at pris- og lønnsforskjeller, mindre bruk av tjenester på noen områder og høyere produktivitet ved de finske sykehusene kunne forklare en del av forskjellen. Selv om det var visse ulikheter i landenes helseprofil gikk disse ikke i en retning som åpenbart skulle tilsi langt lavere kostnader i Finland enn i Norge.

Vi har gjennom denne rapporten sett på andre forhold som direkte eller indirekte kan påvirke ressursbruk og produktivitetsforskjeller i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det utført statistiske analyser av data fra 2005-2007 basert på flere metoder og med noen nye variable inkludert. Vi har funnet og påpekt noen sider ved styringsstruktur, sykehusstruktur og behandlingsforløp som kan ha betydning for forskjeller i utgifter til spesialisthelsetjenester:

• Finland har det mest desentraliserte styringssystemet og de finske sykehusdistriktene ser ut til å ha størst autonomi vedrørende større drifts,- og investeringsbeslutninger.
• Norge ser ut til å ha en relativt sett mer desentralisert sykehusstruktur med flere sykehus med akuttfunksjoner og fødetilbud sett i forhold til innbyggertallet. Dette kan skyldes forskjeller i bosettingsmønster og geografi.
• Helsesentrene i Finland ser ut til å spille er viktig rolle i pasientforløpene, både i forkant og i etterkant av innleggelser (Case-studier).
• Det er funnet indikasjoner på lavere personellinnsats i finske sykehus (Case-studier).
• Det er funnet indikasjoner på mindre grad av flaskehalser knyttet til interne samarbeidsutfordringer mellom faggrupper i finske sykehus (Case-studier).
• Produktivitetsforskjellene mellom Finland og de øvrige nordiske landene synes i første rekke å reflektere forhold som er felles for sykehusene innad i landene heller enn forhold som varierer mellom sykehusene i hvert av landene.
• Forskjeller i gjennomsnittlig reisetid til sykehus med akuttfunksjon reflekteres i produktivitetsforskjeller mellom regioner i Norge. Dette er i tråd med funn i tidligere analyser, blant annet NOU 2008:2. Reisetid som forklaringsfaktor ser ut til å gjelde kun i Norge og kan derfor reflektere underliggende forhold som i mindre grad samvarierer med reisetid i de andre landene.

Vi finner også forskjeller mellom land som ikke reflekteres i forskjeller i kostnads- og produktivitetsnivå. Dette trenger ikke bety at disse forholdene ikke er relevante, men at de ikke i seg selv har så stor forklaringskraft at de systematisk samvarierer med kostnads- og produktivitetsnivået på landnivå.

Last ned SINTEF Rapport A19615, Spesialisthelsetjenesten i Norden. (Pdf - 3 Mb)

Kontakt: Birgitte Kalseth