Gass til materialer

Den overordnede målsetning til prosjektet er å utrede potensialet for industriell videreforedling av naturgass sammen med malm/mineralforekomster i Nordområdene. Dette skal oppnås ved å etablere industriklynger hvor gass og malm er viktige innsatsfaktorer. Det skal også være et sterkt fokus på fangst og deponering av CO₂. Ved deponering i olje/gass reservoarer, der C02 kan benyttes for økt oljeutvinning, kan en oppnå tilnærmet nullutslipp til miljøet. Den tilhørende næringsetablering blir en av de viktigste samfunnsmessige effekter av etableringen av slike industriklynger.

Industripartnere

Prosjektet gjennomføres sammen med SINTEF Materialer og Kjemi og NTNU, i et nært samarbeid med de industrielle aktørene Statoil, LKAB, Celsa, Fesil og Alstom.

Bedriftsøkonomisk analyse

For at prosjektet skal være kommersielt bærekraftig må verdiskapningen i prosjektet være positiv både totalt sett og for hver enkelt aktør. I tillegg til positiv verdiskapning for aktørene, må også prosjektet framstå som gunstig sammenlignet med alternative anvendelser av innsatsfaktorene. Et eksempel er alternativverdien for gass som kan transporteres til markeder i Europa.

Verdikjeden må konstrueres slik at samarbeidet framstår som attraktivt og lønnsomt for alle parter. Vi bruker matematisk modellering for å analysere lønnsomhet for det enkelte anlegg og for anleggene sett under ett. Det gir innsikt i samordningsgevinster økonomisk, prosessuelt, logistisk og miljømessig, men vil også avdekke utfordringer m.h.t. til koordinering på de samme områdene. Bla., må driftsmønster og skala tilpasses de anleggene som inkluderes. Dette kan bidra til å avdekke sterke og svake sider ved enkeltanlegg og kombinasjoner av anlegg. For at prosjektet skal framstå som attraktivt må verdikjeden framstå som robust så vel teknisk som økonomisk.

Kontaktpersoner: Thor Bjørkvoll / Kjetil T. Midthun

Samfunnsøkonomisk modell

Hovedmålsettingen for denne arbeidspakken i GassMat er å utvikle samfunnsøkonomisk lønnsomme næringsklynger. Potensielle samfunnsøkonomiske klyngegevinster er først og fremst kunnskapsoverføringer mellom bedriftene og de innovasjonsmuligheter det vil gi. Reduserte transaksjons- og logistikkostnader er andre viktige moment i et samfunnsøkonomisk perspektiv, samt skalafordeler. Mer effektiv ressursbruk er her et sentralt stikkord. Hovedresultatet fra denne arbeidspakken er en databasert beslutningsstøttemodell fra en bedrifts ståsted for :

• Valg av andre bedrifter som passer godt for næringsklyngen
• Å finne en god geografisk lokalisering av en klynge
• Design, organisering og koordinering av en velfungerende klynge
• Beregninger av økonomiske effekter for klyngen, lokalmiljøet og regionen

Det andre punktet om geografisk lokalisering og det siste punktet angående økonomiske effekter vil også inneholde viktig informasjon for de offentlige myndigheter vedrørende etableringer av industrielle næringsklynger.

For en bedrift som ønsker å være med på å etablere en næringsklynge er et utgangspunkt å finne ut hvilke andre bedrifter det passer godt å samarbeide med i en næringsklynge. Neste steg vil være å undersøke hvilket geografisk område som egner seg godt for næringsklyngen. Når valget av bedrifter som skal utgjøre næringsklyngen er foretatt og når lokalisering for næringsklyngen er bestemt, er det lagt til rette for å studere hvilke samarbeidsrelasjoner det bør være mellom de forskjellige bedriftene i næringsklyngen. Er det mest hensiktsmessig med formelle og detaljerte kontrakter, eller kanskje er mer uformelle og mindre tette avtaler å foretrekke? En videre oppfølging av samarbeidsforhold er å analysere hvilken form for koordinering og administrering av klyngen som er godt egnet. 

Denne samfunnsøkonomiske tilnærmingen av prosjektet ser med andre ord på en bedrift og en næringsklynge som en funksjon av kontrakter, og på hvordan avtaler mellom bedriftene kan internalisere eksterne effekter fra bedriftene til størst mulig grad å forbli eller å bli tatt hånd om i næringsklyngen. Kunnskaps – og teknologioverføringer samt ulike former for forurensning, er de mest betydningsfulle eksterne effekter.  

Kontaktpersoner: Håkon Hynne / Eirik Borgen