Forskning inn i inntektsrammen til nettselskapene
Norge strever med å nå målet om å øke forskningsinnsatsen til gjennomsnittet i OECD-landene. Det har vært en ambisjon om å få til en slik økning de siste 20 årene, men vi ligger fremdeles langt etter.
Norge har de siste årene ligget på ca 1,7 prosent av BNP, mens Finland og Sverige har ligget i området 3,5 til 4 prosent. Den norske regjeringen har ambisjoner om å øke den norske innsatsen til tre prosent av BNP, og næringslivet må ta en stor andel av denne økningen.
Klimautfordringene vil kreve stor satsing på nye energiteknologier i fremtiden. Rapporten fra det norske Lavutslippsutvalget og den engelske Stern-rapporten peker på dette. Videre peker Stern-rapporten på at verdens offentlige bevilgninger til FoU må dobles og at offentlige bevilgninger til teknologispredning må økes to til fem ganger i forhold til dagens nivå for å oppnå nødvendig endring av energisystemet.
Stern-rapporten peker videre på at energisektoren krever høyere offentlig FoU-innsats enn mange andre sektorer i samfunnet, da energimarkedene ikke har like sterke drivere for ny utvikling som andre sektorer.
Liberaliseringen av kraftmarkedet i England i 1990 førte til at fordelingsnettselskapene reduserte sin FoU-innsats med ca 85 prosent i de ti årene som fulgte. Myndighetene har vært bekymret for at dette skulle føre til for lite innovasjon i kraftbransjen og at de elektriske nettene ikke ville utvikles tilstrekkelig teknologisk. På sikt ville en slik utvikling gi dårlig leveringskvalitet for et av samfunnets viktigste produkter - elektrisitet.
For å rette opp denne situasjonen innførte myndighetene i England i 2004 en ordning der FoU ble en del av nettselskapenes inntektsramme. Dette ble innført på en måte som gjør at eventuell reduksjon av FoU-innsatsen i et selskap også fører til reduksjon av inntektsrammen. Nå har denne ordningen fungert i to år, og FoU-nivået til fordelingsnettselskapene er høyere enn før liberaliseringen i 1990. Sannsynligvis vil dette føre til bedre leveringskvalitet i det lange løp.
Forskningsinnsatsen til norske nettselskap ligger også på et bekymringsfullt lavt nivå. Ikke minst gjelder dette hvis vi skal bidra aktivt til å løse energi- og klimautfordringen.
Kanskje kan det være et godt tiltak at norske myndigheter gjør som i England - legger FoU inn som et element i inntektsrammen? Det kan føre til et gunstig bidrag både til elkvaliteten og miljøet. I tillegg vil vi komme litt nærmere målet om et FoU-nivå på tre prosent av BNP med et slikt ekstra bidrag fra næringslivet.