Når et lyn slår ned vil det sendes ut et elektromagnetisk felt i form av en bølge fra lynkanalen og utover i alle retninger, omtrent som ringer i vann etter at en har kastet en stein i vannet. Bølgen brer seg med tilnærmet lyshastighet. Lynregistreringssystemets sensorer vil registrere dette feltet, hvilken retning det kommer fra, og takket være kobling til meget nøyaktig klokke (Global Positioning System), også på hvilket tidspunkt det skjer. Registrerte signal samt klokkeslett sendes fra alle sensorer som har gjort registreringer til en sentral enhet som sammenholder registreringene og regner ut posisjon og tidspunkt for nedslaget.

En lynutladning har i de aller fleste tilfeller karakteristisk form som gjør det mulig for sensorene å kjenne igjen det elektromagnetiske feltet og skille lynutladninger fra andre ting som kun representerer støy i denne sammenhengen.

For å lokalisere nedslagene benyttes både den informasjonen som finnes om retningen fra sensor til nedslag og de tidsdifferanser som er mellom samme registrering på ulike sensorer. Dette muliggjør en relativt nøyaktig registrering av nedslagsposisjon. Det er også mulig å "se" antall delutladninger i multippellyn. I tillegg til selve posisjonen til lynnedslaget kan systemet bestemme strømmens størrelse, polaritet og steilhet. Alle data knyttet til et lynnedslag blir lagret for å muliggjøre prosessering i ettertid.