Noen resultater:

Aktivitet i form av antall opphold og antall pasienter har økt mindre for pasienter med kroniske hoveddiagnoser enn for øvrige pasienter.

Det ble funnet få indikasjoner på at tilbudet av spesialisthelsetjenester til de utvalgte kroniske diagnosegruppene har forverret seg i perioden 2001-2005, heller tvert i mot. For en majoritet av gruppene har det vært en vekst i planlagt behandling og veksten er størst for dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Ventetiden til behandling er generelt sett bedret, men gjennomsnittsbetraktninger kan selvsagt skjule stor variasjon.

Bostedsregioner med høye pasientrater for døgnbehandling har også noe høyere pasientrater for dagbehandling, og omvendt. Dette mønsteret var ikke like entydig når vi sammenlignet helseforetaksområdene. Organiseringen av behandlingstilbudet ser med andre ord ut til å variere mellom kronikergruppene. Det syntes som om enkelte helseforetaksområder har en generelt bedre tilgjengelighet enn andre for noen pasientgrupper.