PRESIS Historien

God kvalitet på togtrafikk er en forutsetning for å kunne oppnå myndighetenes målsetning om mer godstransport på bane. Den produserte kvaliteten har også innvirkning på kapasitetsutnyttelse av infrastrukturen, terminaler og togmateriell. Pålitelighet er en viktig kvalitetsfaktor i godstransport, og uttrykkes i jernbanetransport blant annet gjennom indikatoren punktlighet. I Norge ligger punktligheten under den offisielle målsetningen for de viktigste godsstrekningene. I tillegg opplever godsaktørene stor variasjon i kjøretider uten at det eksisterer et klart årsaksbilde.

Forskningsrådsprosjektene PUSAM og PEMRO har vist at variasjonen i kjøretider og omfanget av forsinkelser underveis er enda mye større enn punktlighetsindikatorer gir inntrykk av. Høy variasjon i trafikken reduserer robustheten i ruteplanen og er et spesielt stort problem for godstog (bl.a. har godstogene lavere gjenstillingsevne enn persontog). Tiltak for å forbedre punktligheten gitt dagens situasjon kan i hovedsak deles i to ulike strategier: slakk eller presisjon. Slakk-strategien betyr at man bygger inn buffere og reserver i systemet slik at sårbarheten for avvik reduseres. Tiltak som tilhører slakk-strategien, som ekstra materiell, personell, kjøretidspåslag og lange snutider, er kostbare for operatørene i tillegg til at de legger beslag på ekstra kapasitet i jernbanesystemet. Presisjonsstrategien fokuserer i stedet på å redusere behovet for slakk ved å redusere variasjonen og derigjennom øke forutsigbarheten i jernbanesystemet

Gitt dagens pressede kapasitet i norsk jernbanedrift er det sterkt behov for en dreining mot presisjonsstrategien. Samtidig må presisjonstilnærmingen ta sikte på å øke robustheten og redusere sårbarheten for større hendelser som påvirker togframføringen (for eksempel ekstremvær). Dette krever utvikling av nye grunnleggende tilnærminger, metoder og verktøy som underbygger presisjon i planlegging og styring av trafikken. Samtidig vil utnyttelsen av ny kunnskap fra prosjektet bidra til at jernbanen kan operere mer effektivt i transportkjeder og redusere næringslivets avstands- og transportkostnader. Kunnskapen vil også inngå i det nyoppstartede erfaringsbaserte masterprogrammet innen vei og jernbane ved NTNU. PRESIS vil videreføre internasjonalt samarbeid om verdsetting fra PUSAM.

Prosjektets tilnærming og bidrag vil være å utvikle metoder, verktøy og prosesser for systematisk å forbedre presisjonsnivået i jernbanesystemet. Dette inkluderer utvikling av nye metoder for å synliggjøre slakk og konsekvenser av slakk i togtrafikken, basert på samfunnsøkonomisk verdsetting av robusthet (utviklet i prosjektet. Utvikle metoder for å synliggjøre effekter av variasjon i kjøretid og stasjonsopphold på øvrig togtrafikk, herunder videreutvikle samfunnsøkonomisk metoder for å verdsette variasjon (og fravær av variasjon) i kjøretider og stasjonsopphold. Kartlegge sammenhenger mellom ytre faktorer, hendelser i jernbanesystemet, kapasitetsutnyttelse, slakk og punktlighet.

PRESIS-laget

PRESIS-prosjektet er et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene SINTEF, Transportøkonomisk Institutt og NTNU, infrastrukturforvalteren Jernbaneverket samt togoperatørene Cargonet, NSB og Flytoget.

Kontaktpersoner

Seniorforsker Andreas Seim (andreas.seim@sintef.no)

Forsker II Marit Killi (mki@toi.no)

 

PRESIS er finansiert gjennom SMARTRANS-programmet til Norges Forskningsråd, ved Programstyre for Næringslivets transporter og ITS (prosjektnummer 227123).

Presentasjoner

Last ned presentasjon av PRESIS her.