Til hovedinnhold
Norsk English

CO2-håndtering og fullskala rensing av gasskraft i Norge

Klimadirektør i SINTEF, Nils Røkke.
Usikkerhet om helseeffekter gir ikke grunnlag for å utsette beslutning om fullskala rensing av CO2 fra gasskraft i Norge til 2016. SINTEF mener på faglig grunnlag at det er mulig å løse disse utfordringene uten å utsette beslutningen. Det betyr mye internasjonalt at Norge går foran for å utvikle effektiv teknologi for rensing av gasskraft.

Av Nils A. Røkke, direktør for klimateknologi SINTEF

Det har igjen oppstått debatt om mulige helseeffekter av aminteknologi for å rense utslipp av CO2 fra gasskraftverk. På dette grunnlag er det nå varslet en utsettelse fra 2014 til 2016 for investeringsbeslutning for et fullskala gasskraftverk på Mongstad.

Dette er en viktig problemstilling, som må tas på alvor blant annet gjennom økt forskning. SINTEFs forskere mener det er mulig å løse spørsmålene rundt helseeffekter gjennom teknologiutvikling og økt kunnskap, uten å forsinke prosessen for realisering av fullskala gasskraft med rensing.

Viktig teknologi for verdens klima
SINTEF er opptatt av å fremme utviklingen av ulike klimateknologier for å kunne møte de globale kuttene som er nødvendig for å redusere global oppvarming. CO2-håndtering er en av de viktigste teknologiene globalt for å redusere utslippene, og kan bidra med nær 20 prosent av de nødvendige kuttene frem mot 2050.

Det er også en viktig teknologi for å lette overgangen fra et fossil basert energisystem til et mer bærekraftig fornybart basert energisystem. Dette er særlig viktig for Norge, som betydelig eksportør av olje og gass som bidrar til utslipp av klimagasser.

Kunnskap viktig om HMS-problemstillinger
CO2-håndtering betyr at man skal ta i bruk relativt velkjent teknologi i en ny sammenheng og i større skala enn tidligere. Man må sikre at det ikke skapes nye problemer ved bruk av renseteknologi for CO2. Vi har tidligere pekt på at HMS-relaterte problemstillinger knyttet til nitrosaminer og nitraminer kan løses ved teknologisk utvikling og økt forståelse. Den senere tids forskning og resultater peker i samme retning. Dette arbeidet må videreføres, og vi ønsker å bidra med kunnskap og ressurser.

Ut fra de internasjonale resultatene vi har sett til nå og fra egne målinger og vurderinger mener SINTEF at de helsemessige problemstillingene rundt aminteknologi er løsbare, og at det ikke er grunnlag for en utsettelse av fullskala gasskraft med rensing.

Fullskala rensing andre steder enn Mongstad
Norge har til nå tatt modige skritt innenfor fangst og lagring av CO2 (CCS). Vi har lagret CO2 dypt under havbunnen siden 1996 og står nå foran realiseringen av det viktige internasjonale Teknologisenteret for CCS (TCM) på Mongstad.

Det springende punktet er imidlertid fullskala rensing. Her har det vært varslet utsettelser og kostnadsoverskridelser for anlegg i Norge flere ganger, sist ved Mongstad. Investeringsbeslutningen flyttes nå til 2016.

Det er på høy tid å revurdere plasseringen og prosessen for realisering av det første fullskala-anlegget i Norge. SINTEF har flere ganger pekt på alternative måter for å realisere gasskraft med rensing både raskere og med mindre bruk av skattebetalernes penger, og at det første fullskala anlegg for CO2-håndtering i Norge bør lokaliseres andre steder enn Mongstad. Dette bør man nå gå videre med dersom Norge fortsatt mener alvor i å etablere fullskala rensing.

Internasjonalt ansvar og aksept
En utsettelse av fullskala rensing i Norge betyr isolert sett lite, fordi reduserte utslipp fra Norge via CCS er små i en global sammenheng. Det betyr imidlertid mye i forhold til den globale teknologiutviklingen, spesielt i EU. Storbritannia og EU har egne program for realisering av CCS med mer ambisiøse gjennomføringsplaner enn Norge for fullskala rensing av kullkraftverk, men Norge har påtatt seg en pionerrolle innen gasskraft.

I internasjonal sammenheng er det nå svært viktig at vi tenker igjennom hva vi planlegger, gjør og kommuniserer omkring CO2-håndtering. Norske vurderinger og beslutninger om helseeffekter, kostnader og gjennomføringstid har stor internasjonal betydning. Vurderingene må derfor være tuftet på solid faktabasert grunnlag. Det er viktig at det oppnås internasjonal faglig konsensus om sentrale forhold rundt CCS. Dette er særlig betydningsfullt for Norge, som arbeider godt for å få inn CCS som godkjent tiltak i FN’s rene utviklingsmekanisme (CDM). Her så vi god progresjon under klimatoppmøtet CoP16 i Cancun. 

Den norske regjeringen har et spesielt ansvar for å iverksette forskning slik at problemstillingene om helseeffekter får en så rask avklaring som mulig. Det er avgjørende at informasjon og vurderinger knyttet til disse spørsmålene er tilgjengelig for åpen informasjon og dialog blant fageksperter nasjonalt og internasjonalt.