Mikrosonde (EPMA)
Et elektronmikroskop for nøyaktig kjemisk analyse.
Teknikken: Elektroner inn – røntgen ut
I en mikrosonde bestråles prøvens overflate med en finfokusert elektronstråle. Røntgenstrålingen som frigjøres analyseres kvalitativt og kvantitativt med bølgelengdedispersive spektrometre (WDS: Wavelength Dispersive Spectrometer) og et energidispersivt spektrometer (EDS: Energy Dispersive Spectrometer). WDS gir mye bedre energioppløsning enn EDS, og det er dette som gjør at mikrosonden er overlegen vanlige SEMer for kjemisk analyse av grunnstoffene i prøven.
Instrumentet benyttes bl.a. til nøyaktig analyse av små volumer, kvantitativ kjemisk bestemmelse av intermetalliske faser, kartlegging av inhomogeniteter og forurensinger i støpelegeringer.
Tekniske data:
|
Typisk analysevolum |
2 µm3 |
|
Sideveis oppløsning |
0,5 – 1 µm |
|
Elementanalyse |
Beryllium (atomnummer 4) og oppover |
|
Deteksjonsgrense |
0.01 vektprosent (for de fleste elementer) |
Krav til prøven:
|
Overflate |
Tilnærmet plan prøve |
|
Maksimal størrelse |
40 mm x 50 mm x 20 mm
(Standarddiametre for innstøpte metallografiske slip er 25 mm og 30 mm. Dybde < 20 mm) |
Mikrosonden i Trondheim er lokalisert hos NTNU.
Kontaktperson: Morten Raaness, tlf. 93 05 94 21
