- Vi prøver å skape et fleksibelt produksjonssystem bestående av flere intelligente enheter, forteller Olivier Roulet-Dubonet, en av forskerne fra SINTEF Raufoss Manufacturing AS.
- Slik det er i dag styres de fleste produksjonsbedrifter av et fåtall datamaskiner.
Ideen er å erstatte disse sentrale og kompliserte systemene med flere selvstyrte enheter. Disse enhetene kan i sin tur organiseres sammen for å lage nye og mer kompliserte enheter. Det er flere fordeler med å spre intelligensen, eller datakraften: Siden hver og en enhet er mindre og enklere så blir det mulig å handtere større og mer kompliserte systemer. Delene kan også gjenbrukes når produksjonen skal reorganiseres, og med å innføre begrenset autonomi kan man forhindre at hele systemet stopper opp dersom bare en maskin opplever systemsvikt. 

Den største utfordringen med å lage et automatisert system er å sørge for at det blir fleksibelt. Tidligere var det mennesker som gjorde jobben, noe som var en veldig fleksibelt løsning. - Ved å innføre et system basert på roboter, skapes det nye muligheter og den manuelle arbeidskraften kan brukes på nye og mer spennende arbeidsoppgaver i bedriftene, sier Olivier. Økt automatisering  har som mål å øke effektiviteten, men med dagens løsninger betyr dette ofte en redusert fleksibilitet i produksjonssystemene. Små endringer betyr i mange tilfeller at hele løsningen må programmeres på nytt.
- Vår oppgave er blant annet å få tilbake fleksibiliteten i produksjonssystemene selv om automatiseringsgraden er høy.

En selvskapt rullende robot

Hva er det denne rare roboten skal gjøre?
- Det er en såkalt AGV, en robot på hjul som skal forsyne de andre fast monterte robotene med komponenter. AGV står for Automatic Guided Vehiche og per dags dato er de dessverre veldig dyre for industrien å kjøpe inn. Denne har vi laget selv til forskningsformål her på labben vår i Trondheim, sier Olivier. Hovedutfordringen med AGVer er lokalisering, De må hele tiden vite akkurat hvor de befinner seg, hvor de skal, og så velge en optimal rute i forhold til hindringen på veien. Dette får vi til med å kombinere flere sensorer som for eksempel kamera og laser. AGVene kommuniserer med de andre robotene, slik at dersom en robot i linjen vil ha en bestemt type deler så skal en AGV kunne finne akkurat de delene den trenger og kjøre de til roboten. AGVene kan også snakke med hverandre for å finne ut hvem som er best kvalifisert for å ta på seg leveringsoppdraget, i forhold til nåværende posisjon, innhold i internt lager, neste leveringsposisjon, osv. På den måten kan man redusere lageret som brukes i produksjon, automatisere flyten og sørge for et fleksibelt system der man produserer akkurat de produktene det til en hver tid er behov for. Dette vil kunne styrke konkurransekraften til norsk vareproduserende industri i fremtiden.

En mobil kan styre robotene

Olivier har lekt seg med en såkalt android mobiltelefon, en telefon med mulighet for flere programvarer. Plutselig beveger robotene seg etter håndbevegelsene hans når han holder mobiltelefonen sin. Vrir han mobilen mot høyre, snur AGVen mot høyre og løfter han mobilen mot seg, rygger den bakover. Han forteller at han kan få tilstandsrapport fra hver robot og har mulighet for å overvåke hele systemet via mobiltelefonen i lunchpausen sin. - Dette var noe jeg gjorde mest for gøy, sier han og ler. Vi jobber med å få alle dataenhetene til å kommunisere sammen, så hvorfor ikke sammen med en mobiltelefon? Det er noe helt annet å få vite direkte fra robotene hvordan det går, enn å gå inn i et overordnet system, sier han med et smil. 

SE VIDEO av Olivier mens han styrer en AGV med mobiltelefonen sin.