 |
Grete Wennes, forsker og førsteamanuensis ved SINTEF Teknologi og samfunn |
Hun har gransket notatene til Eva Bratholm, stenografert diskusjoner mellom solistene i Den Norske Opera, og observert utallige prøver til Oslo Filharmoniske Orkester. Alt i forskningens tegn. Men egentlig er Grete Wennes økonom, noe hun sjelden liker å innrømme.
Nå er det kulturen i norske utkantkommuner som engasjerer SINTEF-forskeren. Ikke fordi hun er oppvokst med korn og kyr i Nord-Trøndelag, men fordi hun er overbevist om at distrikts-Norge har mer enn fisk og melkekvoter å fare med. At det i skjæringspunktet mellom næringsliv og kultur finnes nisjer som kan bli framtidas levebrød. De tre kommunene Fjell, Sunde og Øygarden utenfor Bergen har nemlig søkt forskerhjelp hos SINTEF, og målet er å kartlegge den kompetansen og de mulighetene som finnes for å utvikle kystperlene utenfor Bergen.
– SINTEF har en stor og tverrfaglig kompetanse. For eksempel har vi kunnskap til å bygge et lydstudio, et filmverksted eller en kompetansekafé. Men først må vi sammen finne ut hva kommunenes sterke sider er i dag.
At det er skattebetalerne i øykommunene som betaler for ideene hennes, synes hun er litt av et ansvar. Det må produseres gode ideer og solid forskningsarbeid.
– En kollega har sagt at mine sterke sider er både kreativitet og grundighet, og det stemmer nok. For meg er forskning en livsstil – jeg kan ikke legge vekk jobben. Det hender ofte jeg får en idé om natta, og må stå opp for å skrive den ned, sier Grete.
Det var kulturinteressen som brakte henne inn i forskning. Som student søkte hun et studiested som kunne dekke hennes sprikende fagbakgrunn, som var organisasjonsfag, psykologi, matte og musikk. Valget falt på Norges Handelshøgskole i Bergen. Slik endte hun med et hovedfagsstudium på NHH, hvor etableringen av TV2 var tema.
– Da ble jeg helt hekta på forskning, sier Grete, som like godt kastet seg rett på doktorgraden, «Ledelse av kunstinstitusjoner», hvor Oslo-Filharmonien og Den Norske Opera var studieobjekt. Det originale valget bidro til at hun fikk jobb på SINTEF for fem år siden. Men den rastløse damen rir gjerne flere hester på én gang: Hun elsker å stå på scenen, holde foredrag eller undervise. Den siden lever hun ut i sin andre jobb som førsteamanuensis ved Trondheim Økonomiske Høgskole.
– Med to faste jobber er jeg så nær en frilansakademiker som det går an å bli, og det passer meg utmerket. Forutsigbarhet er nemlig det verste jeg vet.
