Mesteparten av all informasjon kan stedfestes på en eller annen måte. Digitale kart egner seg som bakgrunn for å vise hvor bestemte ting befinner seg, eller hvordan fenomener er geografisk spredt. Med dagens teknologi kan man enkelt kombinere stedfestede opplysninger av ulike slag bilde via Internettet og presentere dem samlet i ett bilde på skjermen. Smidige løsninger på dette området avhenger av gode modeller og standardiserte grensesnitt

Geografisk informasjonsteknologi (GIT) har vært et viktig anvendelsesområde i SINTEF de siste årene. Dette gjelder såvel den matematiske siden (terrengmodeller, terrenganalyse) som informasjonssystemene (som vi fokuserer på i fortsettelsen). Geografisk informasjon er relativt kompleks, og er krevende å modellere, forvalte og utveksle. Standardisering av geografisk informasjon kom tidlig i gang i Norge, og førte til den norske SOSI-standarden. I tillegg er Norge godt representert i det pågående internasjonal standardiseringarbeidet (ISO/TC 211 og OGC). SINTEF har selv nedlagt mye arbeid i å utforme sentrale deler av disse standardene. Gjennom FoU-prosjekter tester SINTEF anvendeligheten av utvalgte internasjonale standarder og grensesnittspesifikasjoner. Riktig utnyttelse av standardene, i tråd med en nasjonal infrastruktur, vil medføre effektivets- og kostnadbesparelser når det gjelder etablering og bruk av nye tjenester og komme til nytte for offentlig forvaltning, private firmaer og den alminnelige borger.

SINTEF har deltatt i en rekke GI-relaterte prosjekter både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar fortsatt på dette området. Formålet har vært, og er, å utvikle metodikk og teknologi for

• forvaltning av geografisk informasjon,
• distribusjon av geografisk informasjon, og
• samvirke mellom geografiske informasjonssystemer