Risikoanalyse av et bo- og servicesenter

Prosjektet ble utført av SINTEF NBL as på oppdrag fra Statens bygningstekniske etat og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i 2000. Målsetningen var å bestemme sikkerhetsnivået på tre ulike bygningstekniske løsninger og å teste ut en metode for bestemmelse av sikkerhetsnivå.
 
"Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997" åpner for at kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres på 2 måter, enten ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger (fortolkninger), eller ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende, og ikke lavere enn ved bruk av preaksepterte løsninger.

I "Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997" er det angitt en rekke preaksepterte løsninger som er en beskrivelse av løsninger som tilfredsstiller forskriften. Dette er ofte nedarvede løsninger som er bibeholdt fra tidligere, siden sikkerhetsnivået i nye forskrifter ikke skulle endres. For de fleste av disse preaksepterte løsningene mangler man dokumentasjon for hvilket sikkerhetsnivå de gir.

Det er derfor viktig å få kvantitative mål for personsikkerheten i bygninger der preaksepterte løsninger er benyttet. Det er i tillegg av viktig å få evaluert metoder som kan benyttes for å beregne sikkerhetsnivået og å finne ut om det er mulig å bestemme om sikkerhetsnivået er tilfredsstillende sammenlignet med preaksepterte løsninger.

Den valgte bygningen var et bo- og servicesenter. I det første alternativet er bygningen utført etter risikoklasse 6 og brannklasse 2. I alternativ 2 er risikoklassen 4 og brannklassen 1, og i alternativ 3 er sikkerhetsklassene de samme som i alternativ 2, og i tillegg er boligsprinkling installert i alle rom.

Figuren viser plantegning av 1. og 2. etasje av bo- og servicesenteret.

Hensikten med å utføre beregningene var å finne sikkerhetsnivået for alle tre alternativene, og å vurdere anvendeligheten av en metode for å bestemme personsikkerhet.

Metoden som ble valgt for beregning av personsikkerheten mht brann i bygninger er beskrevet i SINTEF rapport nr. STF38 A97421 fra 1998 (Hokstad,P., Mostue, B.Aa., Opstad,K., Paulsen,T.).

Denne risikoanalysemetoden beregner dødsbrannrisiko målt ved FAR-verdi (Fatal Accident Rate = antall omkomne pr. 108 eksponerte persontimer i bygningen) og storulykkeshyppighet. Resultatet sammenlignes med gitte akseptkriterier basert på ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable). Denne studien viser imidlertid at det er å anbefale å sammenligne analyseresultater for ulike løsninger, fremfor å måle en analyseberegning opp mot en verdi for akseptabelt nivå (akseptkriterium).

Beregningsresultatene viser at bo- og servicesenteret utført som alternativ 1 (risikoklasse 6) og alternativ 3 (med boligsprinkler installert) gir like god personsikkerhet, og er bedre enn alternativ 2 (risikoklasse 4).

Å gjennomføre en fullstendig risikoanalyse av brann i bygninger er krevende, og utøveren må ha god kompetanse på flere fagområder. Risikoanalysemetoden er ment å være et objektivt verktøy for bestemmelse av personsikkerheten mht. brann i bygninger. Det kreves allikevel at brukeren må foreta noen egne vurderinger ved bestemmelse av inngangsdata.
Noen parametre har stor innvirkning på sluttresultatet (FAR-verdien). Den er spesiell fordi den både tar hensyn til hvilken type mennesker som oppholder seg i bygningen, aktiviteten som drives og bygningstekniske forhold. Risikoanalysemetoden gir brukeren en god veiledning i hvordan en risikoanalyse skal gjennomføres og hvilke forhold som påvirker personsikkerhet i tilfelle brann. Brukeren av metoden må ha høy kompetanse på brannutvikling og branners innvirkning på konstruksjoner og mennesker.

Denne analysen viser at resultatene er svært følsomme for enkelte parametre. Alle eksisterende hjelpemidler for å gjennomføre risikoanalyser av brann i bygninger må sees på som referanseverktøy pga. at kvaliteten på resultatene er svært avhengig av brukeren og hans/hennes kunnskapsnivå. Feil valg av inngangsdata og bruk av metodene kan resultere i svært forskjellige beregningsresultater. Det er derfor en stor fare i at eksakte sikkerhetsnivå kan bli misbrukt. På det nivået kunnskap og metoder ligger på pr. i dag, vil nok den beste måten være å utføre sammenlignbare risikoanalyser av preaksepterte løsninger og av alternative løsninger, for å dokumentere at alternative løsninger er minst like sikre som preaksepterte løsninger.

For mer informasjon:
Rapport STF22 A00828 utgitt 2000-07-06 av SINTEF NBL as. 

Kontaktinformasjon:

Telefon: (+47) 73 59 10 78
Faks: (+47) 73 59 10 44
E-post: