Denne studien er en del av prosjeketet Dokumentasjon av aktive slokkesystem som en parameter i design av brannsikkerhet. Prosjektet omfatter både eksperimentelle- og teoretiske studier av overrislingsanlegg (deluge) brukt på plattformer. Første del av prosjektet tar for seg eksperimentelle resultater fra mellom-skala eksperiment. Den andre delen av prosjektet fokuserer på fullskala forsøk med komplette installasjoner av deluge.

Til vanlig fokuseres det på sikker og pålitelig vanntilførsel til hver enkelt dyse når overrislingsanlegg konstrueres, mens dette arbeidet fokuserer på den gjensidige påvirkningen mellom vann og flammer. Dysene er karakterisert ved geometriske faktorer som spredningsmønster, spredningsvinkel og ved utløpshastighet, kapasitet og dekningsområde.

Forsøksserien ble utført av SINTEF bygg og miljøteknikk - Norges branntekniske laboratorium (SINTEF NBL as).

Prosjektets målsetning

Det overordnede målet med prosjektet er å bestemme grunnlaget for metoder som kan forutsi noe om ytelsen til det aktive slokkeanlegget, uttrykt i brannslokkingseffekt og tilstedeværelse i tilfelle uhell. Slike prediksjonsmetoder gir brukere bedre mulighet til å optimalisere design av installasjonen mht. kostnader, produktivitet og sikkerhet.

Prosjektet skal bestemme metoder for å kvatifisere effekten brannslokkingsanlegg har på redusert varmeutvikling fra brannen. Redusert forbrenningseffekt er målt og kvantifisert i en egen målerigg ved SINTEF NBL (mellomskala eksperiment).

Mellomskala eksperiment

Resultatene fra eksperimentene i mellomskalaforsøkene fokuserer på sammenhengen mellom overrislingsvann og flammer i en 8 m høy, 3 m dimeters testrigg.

Det ble utført 54 forsøk totalt der dyser, brannens størrelse, vanntrykk, ventilasjonsbetingelser, slokkemedium og dysehøyde ble variert. Fem forskjellige dyser ble testet i motstrøm av flammer fra 5MW til 8MW gassbranner.

Resultatene er uttrykt i reduksjon i varmeutviklingshastighet fra kjemiske reaksjoner. Også forandringer i varmebelastning på konstruksjonen fra termisk stråling og gasstemperaturer er inkludert i målingene.

Effekten av å øke vanntilførselshastigheten er svært avhengig av dysekarateristikken og økning i vanntilførselshastigheten er mest effektiv i branner med lite tilførsel av luft. Dråpestørrelse, tilførselstrykk, vannandel i avgass, dyseegenskaper og dysehøyde er mulige faktorer som kan resultere i reduksjon av varmeutviklingshastigheten.

Kontaktinfo:
E-post:
Telefon: 73 59 10 78
Telefaks: 73 59 10 44