Prosjektet har hatt som mål å klargjøre hvilke visuelle og kjemiske spor en kan forvente seg å finne ved brann i fire typer brennbare væsker på fire typer golvbelegg, avhengig av forskjellige branntekniske parametre. Slike parametre kan være graden av sekundære skader forårsaket av overtenning, slokking og forsinkelser i prøvetakingen. Med kjemiske spor menes her rester av brennbar væske identifisert med gasskromatografi. Forsøkene ble utført i NBL sine laboratoier.

Det er også gjennomført forsøk med faste brennbare materialer på de samme golvbeleggene. Dette for å studere om de visuelle sporene etter slike materialer avviker mye fra spor etter brennbare væsker, eller om sporene kan mistolkes som spor etter brennbar væske.

HOVEDKONKLUSJONER

Det er blitt gjennomført nitten forsøk med primærbrann i fire typer brennbar væske på fire typer golvbelegg, samt sekundærbrann. Sekundærbrannen, det vil si en gassbrann med effekt i området 60-140 kW, skulle simulere brannspredning fra brannen i væska på golvet og etterfølgende overtenning av brannrommet.
Sekundærbrannen ble simulert ved antennelse av propangass som strømmer gjennom et kar fylt med sand/grus. Det oppstår dermed en brann/flamme som stryker opp langs veggen og taket i rommet med golvbelegg. Se figur 2.
Videre er det gjennomført fem forsøk med brennbare faste materialer på golvbelegg, fire referanseforsøk med bare sekundærbrann og tre forsøk med en hel- eller halvfull flaske med brennbar væske og sekundærbrann, det vil si totalt 31 forsøk.

Brann i 1,5-3 dl bensin, diesel, white spirit og rødsprit ble testet på 1,1 og 1,8 mm tykk vinyl, teppe (med luv) og filt (begge av 100 % polypropylen), samt på ubehandlet furu. Forsøkene hadde som formål å fastlegge under hvilke forhold man kan forvente å finne visuelle spor og kjemiske spor (ved hjelp av gasskromatografi) etter brennbar væske anvendt for ildspåsettelse.

Følgende hovedkonklusjoner synes å kunne trekkes av disse forsøkene:

• Branntekniske spor etter brennbar væske vil lett kunne avsettes på golvbelegg, avhengig av type golvbelegg og brennbar væske. Mulighetene for å påvise visuelle og kjemiske spor etter brennbar væske er ofte gode, selv om brannskadene på golvbelegget som følge av sekundærbrannen i brannrommet generelt er store.
  
• Visuelle spor etter brann i faste materialer, for eksempel skumplast som har brent på ubehandlet furugolv, kan feiltolkes som spor etter en brennbar væske. Man bør derfor ikke med bakgrunn i brannskadebildet på golvet, det vil si visuelle spor etter brennbar væske, alene fastslå at brennbar væske er anvendt. Visuelle spor kan indikere at brennbar væske er anvendt, og gi anvisning om hvor prøver til gasskromatografiske undersøkelser bør tas. Generelt bør man utvise stor aktsomhet ved å anvende visuelle spor alene som holdepunkter eller bevis for at en brann er påsatt ved hjelp av brennbar væske.
  
• Man finner ofte kjemiske spor etter brennbare væsker, selv fra lokaliseringer man ikke skulle forvente (for eksempel i senter av brannen på golvet). Selv om det er blitt anvendt relativt små mengder brennbar væske, og golvbelegget blir mer eller mindre fullstendig overtent som følge av sekundærbrannen i rommet, er det likevel fullt mulig å påvise brennbar væske ved gasskromatografi.
  
• Selv om en ikke finner spor etter brennbar væske ved hjelp av gasskromatografi, er dette likevel ingen utelukkelse av muligheten for at brennbar væske kan ha vært anvendt. Det er i denne forbindelse viktig å sikre prøver for gasskromatografiske undersøkelser så raskt som mulig etter brannen.
  
• På vinylbelegg er det mulig å påvise visuelle spor etter bruk av brennbar væske, dersom de sekundære brannskadene ikke er for omfattende.
  På teppe og spesielt på ubehandlet furu, samt til en viss grad på filt, oppstår det vanligvis ikke entydige visuelle spor, dersom væsken ikke er påført i et spesielt mønster eller lunte.
  
• Muligheten for å påvise kjemiske spor ved gasskromatografi er trolig minst like gode som mulighetene for å finne entydige visuelle spor etter brennbar væske.
  
• Det er i senter av væskebrannen det er størst sannsynlighet for å påvise kjemiske spor etter brennbar væske i golvbelegg som effektivt trekker til seg den brennbare væsken.
  Dette gjelder imidlertid ikke for golvbelegg som ikke suger/trekker til seg væsken effektivt, for eksempel vinyl og ubehandlet furu. Her kan det påvises brennbar væske i utkanten av væskebrannen.
  
• Man kan også påvise kjemiske spor utenfor væskedammen, spesielt etter white spirit. White spirit som ikke brant på vinylbelegg, hadde en tendens til å bevege seg vekk fra sekundærbrannen i rommet.
  
• Generelt er det lettere å påvise kjemiske spor i golvbelegg som trekker til seg den brennbare væsken (teppe og filt), enn i golvbelegg som ikke trekker til seg væsken (vinyl og ubehandlet furu).
  
• Slokkevann kan redusere mulighetene for å påvise kjemiske spor etter brennbar væske. Dette gjelder først og fremst for vannløselige brennbare væsker, slik som rødsprit eller etanol.
  
• En plastflaske med rødsprit eller white spirit vil ikke eksplodere, slik at væsken spruter utover golvet, når flaska eksponeres for en intens brann. Den ikke væskefylte delen av flaska blir deformert, og flaska blir dermed utett, lenge før temperaturen i flaska blir så høy at det oppstår nevneverdig avdamping og trykkøkning i flaska.

KONKLUSJONER

Mulighetene for å finne visuelle og kjemiske spor:

• Mulighetene er absolutt til stede for å finne branntekniske spor etter brennbar væske på golvbelegg, både visuelt og ved kjemiske analyse (gasskromatografi). Dette gjelder selv etter anvendelse av relativt beskjedne mengder brennbar væske i en dam på golvbelegget. Prøvetaking for kjemisk analyse må imidlertid tas så hurtig som mulig etter brannen.
  
• Det er videre relativt gode muligheter for å finne kjemiske spor, selv etter en temmelig intens brann i rommet, som fører til overtenning av golvbelegget. Dette gjelder imidlertid under fotutsetning av at prøvetakingen skjer relativt raskt etter brannen. Overtenningen reduserer først og fremst mulighetene for å finne visuelle spor.
  
• Væskebrannen alene setter visuelle spor i golvbelegget, selv om mengden brennbar væske er beskjeden. Golvbelegget trenger ikke å suge til seg væsken for at væskebrannen skal sette spor i golvbelegget. En primærbrann i spesielt bensin og diesel (med papirveke) setter vesentlig tydeligere visuelle spor i vinyl enn rødsprit, som igjen setter tydeligere visuelle spor enn white spirit.
  
• Det kan være problematisk å finne visuelle spor etter white spirit, spesielt på golvbelegg som ikke trekker til seg væsken effektivt (vinyl og til en viss grad ubehandlet furu). Dette skyldes at denne væsken har en tendens til å bevege seg bort fra brannen. Videre at brannen i disse forsøkene hadde liten utbredelse og kort branntid, fordi væskebrannen slokket av seg selv i god tid før all væske var brent opp.
  
• Mulighetene for å finne entydige visuelle spor etter bensin og diesel (med papirveke) er betydelig større enn ved bruk av white spirit, og til dels rødsprit. Hvis white spirit også hadde hatt papirveke i disse forsøkene, ville white spirit trolig også ha satt tilsvarende visuelle spor som de etter brann i diesel. De førstnevnte brennbare væskene vil imidlertid lettere føre til full overtenning av golvbelegget, slik at det dermed likevel kan bli problematisk å påvise visuelle spor etter primærbrannen i væska.
  
• Hvis ikke diesel hadde hatt papirveke, ville brannen i væsken neppe satt nevneverdige spor i det hele tatt. Dette på grunn av at væsken sannsynligvis ikke ville ha blitt antent.
  
• Det er spesielt vanskelig å påvise visuelle spor på ubehandlet furu, hvis golvbelegget blir overtent. Det er noe lettere å finne visuelle spor på vinyl enn på teppe.
  
• Bruk av lunte ser ut til å sette relativt tydelige spor i teppe. Disse sporene skiller seg fra resten av det mer eller mindre brannskadete teppet. Dette gjelder under forutsetning av at golvbelegget ikke blir fullstendig overtent. Se figur 5.
  
• Hvis vinylbelegget ikke limes skikkelig til golvbelegget, vil det ha en tendens til å bule opp. Dette kan forårsake spesielle sviskademønster. Disse sviskadene faller sammen med oppbulingene i golvbelegget (se til høyre i figur 4). Dette har sin forklaring i at luftlommene under oppbulingene virker isolerende, slik at disse stedene på golvbelegget får høyere temperatur enn de steder av golvbelegget som er limt fast til underlaget.
  
• Senter av væskebrannen er det sted hvor en hyppigst kan finne kjemiske spor etter brennbar væske i golvbelegg som effektivt trekker til seg væsken. På grunn av at det som regel har brent mest her, har en til nå trodd at en ikke ville finne spor etter brennbar væske på dette stedet. Derfor har en ofte unnlatt å sikre prøver fra dette stedet. Men det er altså i senter av væskebrannen at det er lettest å påvise brennbar væske på slike golvbelegg.
  
• Det er også mulig å påvise kjemiske spor utenfor væskedammen, spesielt etter white spirit. White spirit som ikke brant, hadde en tendens til å bevege seg vekk fra sekundærbrannen i rommet. Brann i 3 dl white spirit greidde nemlig ikke å opprettholde brannen, men den døde ut av seg selv etter ca 45 sekunder, med mesteparten av væsken liggende igjen uforbrent.
  
• Slokkevann kan redusere mulighetene for å påvise kjemiske spor etter brennbar væske. Dette gjelder først og fremst for vannløselige brennbare væsker, slik som rødsprit eller etanol. For ikke vannløselige brennbare væsker derimot, slik som bensin, diesel og white spirit, kan mulighetene for å påvise den brennbare væsken bedres, på grunn av at slokkevannet kan være med på hindre videre avdamping av den brennbare væsken. Dette fordi vannet kan forsegle flyktige brennbare væsker, slik at de ikke damper av så raskt.
  
• Det er lettere å påvise kjemiske spor etter white spirit enn etter rødsprit, spesielt i forbindelse med slokkevann. Det er videre noe lettere å påvise kjemiske spor etter bensin enn etter diesel.
  
• "Sniffer" (Gassdetektor for påvising avbrennbare væsker) er et godt egnet verktøy ved åstedsundersøkelser av branntomter, anvendt umiddelbart etter brannen. Sniffer anbefales spesielt som et hjelpemiddel til å bestemme de steder som egner seg best for prøvetaking for kjemisk analyse.
   

Feiltolkning av visuelle spor:

• Visuelle spor etter brann i faste materialer som akryl, bomull eller skumplast på golvet kan, i visse situasjoner, mistolkes som spor etter brennbar væske (se figur 3).
  
• Det er spesielt på golvbelegg som ubehandlet furu, at spor etter faste materialer (for eksempel skumplast) kan mistolkes som spor etter brennbar væske.
  
• Varmestråling fra brannomgivelsene vil forårsake en mer eller mindre diffus eller gradvis overgangssone mellom forkullete, sviskadete og ikke brannskadde deler av golvbelegget. Varmestråling vil ikke forårsake skarpe skiller mellom brente og ubrente deler av golvbelegget, slik som brennbar væske (se figur 6).
  
• Akryl etterlater seg en tydelig haug med forkullet, koksaktig materiale som helt eller delvis beskytter golvbelegget under. Skumplast brenner imidlertid så og si fullstendig opp, men setter enkelte ganger spor som er karakteristisk for formen på skumplasten. Dette "sporet" lar seg lett skille fra brannskadene ellers på golvbelegget. Brann i en hengende bomullsgardin eksponerer golvet i ubetydelig grad, fordi så og si hele bomullsgardinen brenner opp i hengende tilstand.
   

Brannresponsen til en lukket plastflaske med brennbar væske:

En full, uåpnet plastflaske med rødsprit vil ikke eksplodere og sprute væske utover golvbelegget når den eksponeres for en brann. Den deformeres temmelig rolig og kontrollert, med nesten all væske i flasken. Væsken beskytter/kjøler flasken. Den ikke væskefylte flaskehalsen deformeres, slik at det lages et hull i på halsen av flasken, hvor væsken renner rolig og forsiktig ut av flasken.

En halvfull lukket flaske med rødsprit og white spirit vil også smelte sakte ned, og deler av væsken vil renne ut. Noe væske ble også igjen i den sterkt deformerte og gjenværende delen av flaska. Se figur 7.

Kontaktinfo
E-post:
Telefon: (+47) 73 59 10 78
Faks: (+47) 73 59 10 44