BEVARING AV VERNEVERDIG TREHUSBEBYGGELSE - MYNDIGHETENES ROLLE?
Bybrannen i Trondheim i 2002 og flere bryggebranner, aktualiserer temaet brannsikring av verneverdig bebyggelse.

Det finnes tre typer innsatsfaktorer for å hindre eller begrense brann:

  • aktive tiltak som trer i kraft når brann oppdages
  • passive tiltak som integreres i bygninger
  • organisatoriske tiltak som skal hindre brann i å oppstå eller blir for stor

Deler av Røros er brannsikret gjennom en kombinasjon av aktive, passive og organisatoriske tiltak.  De sentrale kvartalene er overvåket av varmesøkende kamera, med detektorer i form av smeltetråder, hvor signal blir overført til brannstasjonen.  Det er også lagt til rette for vanntilførsel til vanntåkeanlegg til vanskelig tilgjengelige eller utilgjengelige deler av bygningene.  Disse anleggene kan brannvesenet koble seg til fra utsiden, mens rørene står tørre ellers.

Bygninger som finnes i tett trehusbebyggelse, utgjør en spesiell utfordring når det gjelder brannsikring.  En kombinasjon av alle typer tiltak er nødvendig:

  • Brannskillende konstruksjoner må være intakte.
  • Fasadesprinkling må vurderes.  Innvendige sprinkleranlegg må installeres.
  • Elektriske anlegg må sjekkes og oppgraderes.
  • Hulrom som kan spre brann, må ha spesiell beskyttelse.
  • Beboere av eiendommene må aktiveres og læres opp i forebyggende brannvern og til å opptre riktig ved branntilløp.

Ofte er det ikke et enkelt tiltak som vil begrense brannutviklingen.  Ingen av de nevnte tiltakene er nødvendigvis påbudt.  Det er bare ved ombygging og omdisponering at bygningsmyndighetene blir involvert.  Eierne har idag ansvar for at bygningene oppfyller grunnleggende krav til brannsikkerhet, men ingen har ansvar for å bevare trehusene for ettertiden.  Her må politikerne på banen og sette bevaring av verneverdig trehusbebyggelse på dagsorden.  Det er behov for spesielt vern av slik trehusbebgyggelse.

 

 

 

 

 


Publisert 9. oktober 2009

E-post:
Telefon 73 59 10 78
Telefaks 73 59 10 44