Bybrannen i Trondheim den 7. desember 2002.

Hvordan kunne flammer i en frityrgryte noen steinkast fra byens brannstasjon ende med en brann som la store deler av et kvartal i ruiner?

Brannen startet lørdag formiddag, ca. kl. 10:35 og ble varslet hos Trondheim brannvesen (TBV)  kl. 10:45, med andre ord ca. ti minutter etter brannstart.

Brannen startet momentant, med inntil to meter høye flammer, i en frityrgryte på kjøkkenet til  restauranten News/Rick’s.  Slokking med et håndslokkeapparat, sannsynligvis et pulverapparat, ble angivelig prøvd, men like etterpå reantente brannen. Dette skyldtes at den vegetabilske oljen i gryta var oppvarmet til oljens selvantennelsestemperatur, dvs. 370 ºC.

Flammene slo opp i ventilasjonshetta over gryta. Brannen spredte seg derfra til et ventilasjonsrom; et påbygg på kjøkkenets tak, som raskt ble overtent og videre over til 2. etasje og loftet.

Dermed var storbrannen et faktum. 

Dette året hadde NBL et prosjekt for Statens bygningstekniske etat (BE) som gikk ut på å innhente og analysere viktige data fra inntrufne branner. Etter brannen besluttet BE og NBL at bybrannen måtte inkluderes i dette prosjektet. Målet var å trekke mest mulig lærdom ut av brannen.
Rapporten "Gransking av storbrann i Trondheim 7 desember 2002" inneholder sammendrag og konklusjoner fra undersøkelsene.

Feil manuell slokketeknikk kan ha gjort brannen verre.  Man kan ikke gå ut fra at et slikt branntilløp kan slokkes manuelt av hvem som helst.  Risikoen for reantennelse er stor.   Derfor anbefales fastmonterte slokkeanlegg som dekker gryte, hette og ventilasjonskanal.

Ifølge byggeforskriftene skulle dette ventilasjonsrommet vært bygget av ikke-brennbare materialer, og vært utrustet slik at det tålte en brann i 60 minutter.
Rommet var imidlertid ikke forskriftsmessig bygget.  Det hadde vegger, tak og gulv av tre.

Ventilasjonsrommet på taket og ventilasjonsanlegget hadde gradvis blitt utbygget gjennom årene.  Dette hadde nok bidratt til at forskriftenes krav ikke var fulgt.  Hadde ventilasjonsrommet vært bygget etter forskriftene av ikke-brennbare materialer, ville ikke brannen ha spredt seg hit.

Den viktigste lærdommen av Trondheims-brannen og det vi har sett ellers i Norge, er at det må vises større respekt for forskrifter, krav og pålegg, og at brannvesen og bygningsmyndigheter må vise mer muskler. Begge må øke sin tilsyns- og kontrollvirksomhet, og være langt strengere når de ser at krav og pålegg ikke etterleves.

Kontaktinfo:
E-post:
Telefon: (+47) 73 59 10 78
Faks: (+47) 73 59 10 44