Energimerking av nye boliger er et prosjekt som har løpt over ca. 3 år, med et forprosjekt og et hovedprosjekt avsluttet november 2004. Prosjektet har vært finansiert av Husbanken og Enova, og har hatt en bredt sammensatt arbeids- og referansegruppe med deltagelse fra bransjeforeninger, offentlige instanser, store utbyggere og forskningsinstitutter. SINTEF har hatt prosjektledelsen. Prosjektets målsetning har vært å:

• bidra til å synliggjøre energibruk og miljøbelastning ved salg og omsetning av boliger
• være et incentiv for boligprodusenter, utbyggere, og byggvareprodusenter til å levere energieffektive boliger, løsninger og produkter
• gi en uavhengig og mest mulig objektiv måte for byggherrer til å vurdere ulike energiløsninger for boliger
• hvis ønskelig brukes som et verktøy for Husbanken og Enova ved tildeling av lån og støttemidler.

Det er foreslått tre valgfrie metoder av ulik kompleksitet, for å energimerke boligen:

1. Boligen energimerkes ut fra beregnet netto energibehov, dvs. man tar ikke hensyn til energiforsyningen.
2. En ”tabell-metode” som forenklet tar hensyn til eventuell miljøvennlig energiforsyning.
3. En ”full metode” hvor man bruker beregningsgangen: Netto energibehov -> Levert/kjøpt energi -> Miljøvektet primærenergibehov. Energimerket settes ut fra miljøvektet primærenergibehov.

Kravnivå i kWh/m²/år for å oppnå ulike merker er det samme om det merkes etter netto energibehov, eller miljøvektet energibehov. Kravnivå for å oppnå A, det beste merket, er 70 kWh/m²/år for småhus og 65 kWh/m²/år for leiligheter. D-nivået, som er lagt på dagens forskriftskrav, oppnås med hhv. 160 og 150 kWh/m²/år for småhus og leiligheter. Det er et trinn på ca. 30 kWh/m²/år mellom hvert energimerkenivå, fra A til G.

Metoden(e) er eksemplifisert i rapporten på flere reelle planlagte byggeprosjekter: Løren-utbyggingen i Oslo (Selvaagbygg), Pilestredet Park i Oslo (Skanska bolig) og Smestadmoen på Lillehammer (LOBB).