Energitirsdag arrangeres på Thon Hotel Arendal tirsdag 13. august fra 8-17. 08:30 - 09:15
COP29 kick-off:
Er CCS en avsporing i klimakampen?
CO₂-nivået i atmosfæren har passert 425 ppm. Og det stiger. Daglig går natur og arter tapt. Kan karbonfangst og -lagring (CCS) snu utviklingen? Under FNs klimatoppmøte, COP28, i Dubai i 2023, snakket "alle" om hvordan CCS er en nøkkel for å nå klimamålene. Men skepsisen var også stor. Flere av miljøorganisasjonene mener CCS brukes for å forsinke nødvendige utslippskutt og forlenge avhengigheten av fossile brensler. Er CCS en avsporing, eller en teknologi som gjør det mulig å nå målene for utslippskutt?
09:30 - 09:45
Akademisk kvarter:
Kan "geoengineering" fikse klimaproblemet?
Nils Røkke, bærekraftsdirektør i SINTEF, spurte om geooengineering – "klimafiksing" på norsk - er løsningen på klimakrisa i denne Forbes artikkelen. For få år siden var klimafiksing et skjellsord. Å drive med klimafiksing har vært sett på som å ikke ta utslippskutt på alvor. Vi stiller spørsmålet: er klimaendringene kommet så langt at vi ikke lenger kan la være å prøve?
10:00 - 10:45
Hvordan få slutt på energisløsing
Både ny industri og eksisterende industri har behov for mer energi i de nærmeste årene. I tillegg til å produsere mer, må vi bruke energien smartere. Er det mulig å doble energieffektiviteten innen 2030 og innfri de internasjonale forpliktelsene som ble satt under klimatoppmøtet i Dubai, COP28?
11:00-11:15
Akademisk kvarter:
Slik kan "batterier" som lagrer varme kutte strømtopper
Cartesian har utviklet store modulære lagringssystemer for varme og kulde. Disse systemene kan optimalisere energibruken i næringslivet og industrien ved å spare overskuddsenergi til det er behov og jevne ut kapasitetsutnyttelsen i nettet. Du får et kort foredrag i hvordan disse "batteriene" fungerer og det blir mulighet for å stille spørsmål fra salen. Cartesian er en ny norsk start-up som har sitt utspring fra SINTEF og forskningssenteret HighEFF.
11:30 - 12:15
Energisamfunn – kan energidugnad kutte nettkøen
Køene for å få strøm til nytt næringsliv blir stadig lengre. I et energisamfunn går flere lokale aktører sammen for å dele på strøm og effekt. En vinn-vinn-situasjon for nytt og eksisterende næringsliv og for samfunnet. Hva stopper oss? I dette arrangementet får du et kjapt innblikk i hvordan dette kan løses teknologisk – og en oversikt over de regulatoriske hindringene. Du får møte representanter fra forskning, nettselskap og næringsparker. Vi utfordrer også politikerne til debatt.
12:30 - 13:15
Er strømnettet fullt?
I fremtiden skal vi bygge strømnett for flere 100 milliarder for å øke kapasiteten, men det vil ta tid. Heldigvis er det flere grep vi kan ta for å få økt kapasitet raskt, men når vi optimaliserer nettet opererer vi nære grensene for hva nettet tåler. Er vi villige til å akseptere risikoene som følger med?
Vi presenterer flere grep for økt kapasitet i dagens fysiske strømnett og ser på fordeler og ulemper målt opp mot økonomi, klima- og miljø og forsyningssikkerhet. Vi vil også diskutere systemperspektivet – om vi øker kapasitet i et ledd – hvordan vil det påvirke helheten?
Vi tar diskusjonen med forskere, bransje og politikere om hvilke løsninger vi bør satse på og hvordan vi kan håndtere en mer uforutsigbar forsyningssikkerhet?
13:30 - 13:45
Akademisk kvarter:
Hvordan unngår vi at fugler treffer vindturbiner?
Jo flere vindparker som bygges, jo flere mulige kollisjoner mellom fugler og turbinene. I dette akademiske kvarteret presenterer sjefforsker John Olav Tande i SINTEF, et nytt konsept kalt SKARV som kan forhindre fuglekollisjoner med vindturbiner ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
14:00 - 14:45
KI-løft for havvind
Regjeringen har sammen med andre nordsjøland planer om bygging av 300 GW havvind innen 2050. 30 GW skal bygges i norsk farvann, og vil gi omtrent 140 TWh ny kraft. Det tilsvarer hele Norges kraftforbruk på ett år og er mer enn all vannkraft vi har i dag. Nå skal vi bruke 25 år å bygge like mye kraft som det tok Norge over 100 år å bygge tidligere.
Noen av barrierene for å lykkes er utfordringer i forsyningskjeden, samspill med kraftsystemet, miljømessige bekymringer og økte kostnader. I dette arrangementet vil vi presentere hvordan KI og digitalisering kan bidra til å kutte kostnader, effektivisere prosesser, utvikle miljøriktige løsninger, og sikre effektiv og pålitelig kraftforsyning. Men er viljen til å satse på dette til stede?
16:00 - 16:45
Fremtidens energiløsninger på norsk sokkel
Potensialet for utslippskutt på norsk sokkel er stort. Hvilke nye teknologier og løsninger vil kunne bidra til å redusere behovet for kraft fra land – og hvordan kan vi akselerere utviklingen av disse løsningene? Bør det etableres et eget CO2-fond for å understøtte forskning og utviklingen av nye teknologier, og hvordan kan petroleumsnæringen selv ta større ansvar for eget kraftbehov? Vi tar diskusjonen med industri og politikere.
17:00 - 17:45
Hvordan sørge for at Norge får en lønnsom CCS-eksportindustri
Norge er snart klare til å ta imot CO₂ på norsk sokkel, takket være Langskipprosjektet som straks har etablert både CO₂-lager og transport. Dette skjer fordi Norge har ligget i kunnskapsfronten i 30 år. Europa med Danmark og Nederland i spissen satser og legger til rette for industriutvikling rundt CCS. Hva gjør vi i Norge for å bygge en konkurransedyktig eksportindustri på dette området?
